Sintef's svar til Havforskningsinstituttets presentasjon om tilleggsundersøkelsene i Engebøsaken
24.04.2015 23:27
Kopi av svar fra Sintef:
"Dette brevet besvarer de kommentarene fra Havforskningsinstituttet som vedrører rapporten «Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden» (SINTEF-rapport F26336). Kommentarene fra HI viser etter vår mening at man ikke har satt seg godt nok inn i viktige deler av rapporten. HIs vurdering av en slik sak er av stor betydning, og man forventer faglig integritet og at kritikk er tilstrekkelig dokumentert og ikke feilaktig.
Utdrag fra Havforskningsinstituttets presentasjon:
Den viktigste mekanismen for vanntransport i dypet av fjorder: Strøm skapt av indre horisontale trykkrefter.
1. Oppstår ved at vannmassenes tyngde utenfor fjorden endrer seg ved f.eks. interne bølger langs kysten eller vinddreven oppstrømning/nedstrømning.
2.Har typisk en varighet på 2-10 dager (tidevann bare 6t).
3.Selv svake hastigheter vil transportere mye vann siden prosessen varer lenge.
4.Foregår episodevis både inn og ut fjordene og transporten vil ikke synes særlig godt i månedsmiddelverdier.
Havforskningsinstituttets vurdering av rapportene om strøm:
1. Arbeidet framstår metodisk som tilstrekkelig.
2.Dokumentasjonen av forfatterenes kompetanse mangler siden det ikke finnes referanser til kunnskapsstatus – altså er ikke rapportene i tråd med god vitenskap.
3.Analysene av observasjoner og strømmodellresultater er mangelfulle. Den viktigste mekanismen for transport av vannmasser i dypet av fjordene er ikke omtalt eller analysert.
4. Alt i alt hefter det fortsatt en usikkerhet ved resultatene og om forfatterene har hatt tilstrekkelig kunnskap til å utføre dette arbeidet.
5.Rapportene representerer ikke analyser en burde kunne forvente i en såpass betydningsfull sak.
PROSJEKT / SAK MRT Førdefjorden
1. Dokumentasjonen av forfatterenes kompetanse mangler siden det ikke finnes referanser til kunnskapsstatus – altså er ikke rapportene i tråd med god vitenskap.
Det er ikke vanlig praksis i SINTEF-rapporter av denne typen å gi full dokumentasjon på forfatternes bakgrunn, relevante erfaring og publikasjoner. Hensikten med denne rapporten har vært å dokumentere modelloppsettene som har vært brukt, inngangsparametrene til modellen, og resultatene. Modellen har blitt validert mot måledata, og utover dette har en beskrivelse av strømforholdene slik de fremkommer i modellen blitt gitt. Spesiell oppmerksomhet ble gitt til de viktige prosessene som styrer strømforholdene i Førdefjorden.
Det er allmenn oseanografikunnskap at tetthetsdrevne strømmer er viktige i fjorder, og vi har ikke sett det som nødvendig å gi innføring i klassisk fjordoseanografi i denne typen rapport. Vi har fokusert på litteratur som har direkte relevans, og som også viser at vi har god kunnskap på dette området. Se også punkt 2. Vi mener at arbeidet helt klart er gjennomført i tråd med god vitenskap. Det vil alltid være rom for å gå mer i dybden når et så omfattende sett med målinger og modelldata foreligger, men omfanget av et prosjekt må avgrenses på en rimelig måte.
2. Analysene av observasjoner og strømmodellresultater er mangelfulle.
Den viktigste mekanismen for transport av vannmasser i dypet av fjordene er ikke omtalt eller analysert. Det er feil at tetthetsdrevne strømmer ikke er omtalt eller analysert i rapporten, dette diskuteres for de ulike lagene i fjorden inkludert bunn. Her fra side 13: "Førdefjorden har en dyp terskel og god utveksling med kystvannet utenfor (se for eksempel Sundfjord og Bjerkeng, 2008). Terskelen på ca. 200 m ligger under kyststrømmen og vannutskiftingen i fjorden har dermed sammenheng med tetthetsvariasjonene til atlantisk vann utenfor fjorden. Videre har virvler i kyststrømmen stor betydning for dynamikken i området. De påvirker tettheten av vannet utenfor Førdefjorden. McClimans et al. (2009) viser betydningen av denne dynamikken for Fensfjorden sør for Førdefjorden og de viser videre at slike virvler har sammenheng med variasjon i kyststrømmen ut fra Skagerrak. Virvlene har en størrelse på 50-100 km og er representert i modelloppsettet som dekker SørNorge (Figur 2). Modellen vil således kunne gjengi variabiliteten forårsaket av disse virvlene, men det kan være faseforskjeller grunnet vekst av forstyrelser som ikke er med i modellen." Det er virvler i kyststrømmen som i hovedsak påvirker tetthetsdrevne innstrømninger i dypere lag i Førdefjorden (terskelen på 200 m ligger under kyststrømmen der vinddreven upwelling råder).
Temaet diskuteres videre inngående på side 13-30. I tillegg er figurer som viser strømfart over en måned ved et bestemt dyp vist for alle målestasjoner. Figurer er plukket ut for å vise perioder med både god og dårlig samsvar med modellen (Figur 24, 27, 29, 32, 36, 39, 41 og 42). En kan se eksempler på episodisk forhøyede strømhastigheter i flere av disse figurene. Strømningsforholdene på de ulike lokalitetene er mer komplisert enn at man har en ren innstrømning og utstrømning, og sammenligning av simulert fart og retning med observasjoner er også vist for ulike dyp (Figur 23, 26, 28, 31, 34, 35 og 38). Flere av disse figurene viser data for bunnen. For å utfylle bildet og vise modellenes resultater ift. observasjoner er månedsmiddel med variabilitet vist i appendiks.
Ved gjennomgang av teksten ser vi at det har kommet inn en referansefeil. Ellingsen et al. 2008 på side 30 skal være Ellingsen (2004) og referansen er:
Ellingsen, I.H., (2004) Internal tides and the spread of river plumes in the Trondheim Fjord, PhD thesis, NTNU, Trondheim.
3. Alt i alt hefter det fortsatt en usikkerhet ved resultatene og om forfatterene har hatt tilstrekkelig kunnskap til å utføre dette arbeidet.
Påstandene om at "forfatterene" ikke har vist til relevant litteratur og at tettehetsdrevne strømmer ikke er omtalt er ikke riktige, som vist under punkt 1 og 2.
Vi reagerer på at Havforskningsinstituttet legger opp til en så sterk ordbruk på så svakt grunnlag.
4. Rapportene representerer ikke analyser en burde kunne forvente i en såpass betydningsfull sak.
Dette er besvart under punkt 1 og 2.
5. Den valgte måneden, mars, framkommer fra strømmodell-rapporten som en relativt strømsvak måned.
Kriteriet for valget av mars var å velge den måneden som representerte den største spredningen i nåtidssimuleringen. Dette ble gjort med utgangspunkt i hvilken måned simuleringene viste det største vannvolumet med konsentrasjoner over 1 ppm. Dette er vist gjennom året i figur 11 i rapporten "Simuleringer av partikkelspredning i Førdefjorden fra planlagt sjødeponi". Denne kurven starter i august 2013 og går ut juli 2014, så det høye nivået en ser omkring dag 250 gjør at mars kommer ut med det høyeste snittet. Dette er tilfelle til tross for at mars er en relativt strømsvak måned, siden transporten av partikler er mer komplisert enn det som kan leses ut av strømmen på enkeltstasjoner.
SINTEF Fiskeri og havbruk har kun modellert strøm i dette prosjektet. Partikkelsimuleringene er gjort av SINTEF Materialer og Kjemi i samarbeid med DNV GL."
