Bunndyr
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 11:«I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
| HI sier: «Sjøkrepsen er avhengig av leire eller mudder som den kan grave hulene sine i. Den vil som reken forsvinne ved deponering av avgang på bunnen» 2009-09-25 [HI] Høringsuttalelse vedrørende reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i engebøfjellet i Naustdal kommune |
|
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
| Fosså sier: «Mange marine dyr spiser ved å filtrere partikler fra vannet. Andre spiser seg gjennom bunnsedimentene.» 2010-04-29 [Fosså, Meier] Når fjordene gråner |
|
| Fosså sier: «Mesteparten av de dumpede massene legger seg på fjordbunnen og det meste av bunndyrene vil kveles og dø.» 2010-04-29 [Fosså, Meier] Når fjordene gråner |
|
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
| Hi sier: «Målet er å forstå den biologiske responsen til utvalgte bunndyr på finpartikulær gruveavgang i fjorder.»
«Vi vil bruke svamper som testorganismer fordi svampene står på OSPAR sin liste over sårbare habitater/arter, og de regnes for å ha en økologisk funksjon som nærmer seg korallrevenes. Svampene har et fint filter som kan være sårbart for klogging. I laboratoriet vil svampene bli utsatt for forskjellige konsentrasjoner av gruvepartikler. På et senere tidspunkt kan det bli aktuelt å teste ut gruvepartikler i kombinasjon med gruvekjemikalier.
I 2011 skal vi teste ut konsentrasjonseffekter av gruvepartikler over en fastsatt tid. Aktuelle konsentrasjoner er: 0, 5, 10, 50, 100, 500, og 1000 mg/l. For hver konsentrasjon testes tre individer i tolv timer og følgende måles: effekt på respirasjon (etter eksponering), effekt på pumpeaktivitet (under eksponering). Dernest følges tiden det tar før svampene har hentet seg inn igjen.»
2011-08-04/2013-04-16 [HI] Effekter av partikulært materiale på bunndyr |
|
| HI's faglige råd:
«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 11:
«I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet Kommentar: Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: «Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.» |
NIVA’s kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
|
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
| HI sier:
«Vi vet lite om hvordan gruveavgang i sjø påvirker kystnær fisk og andre marine arter.»
2014 [HI] Ny usikkerhet om bruken av fjorder som avfallsplass for gruver
|
Department of Fisheries and Oceans sier:
«The lethal effects of suspended solids on fish change with different stages of life history. Table IV summarizes much of the available information as outlined by the ensuing text.»
1989-10 [Department of Fisheries and Oceans] PHYSICAL EFFECTS OF SUSPENDED SOLIDS ON MARINE AND ESTUARINE FISH AND SHELLFISH, WITH SPECIAL REFERENCE TO OCEAN DUMPING: A LITERATURE REVIEW
|
|
HI fra høringsuttalelsen:
«Imidlertid finnes det i KU en sammenligning av Førdefjordens bløtbunnsfauna med andre fjorder på Vestlandet. Denne undersøkelsen som ble foretatt med grabb, viste at Førdefjorden utmerket seg med meget høye arts og individtall. Etter vår mening støtter videofilmene opp under en slik konklusjon.»
|
DNV sier:
«DNV GL ønsker å presisere at høy diversitet av bløtbunnsfauna ikke nødvendigvis er ensbetydende med et rikt makrobenthos samfunn. Bløtbunnsfauna er dyr som lever i og på bunnen. De fleste dyrene vil være svært vanskelige å se da de lever helt eller delvis nede i sedimentene, og derfor må det benyttes grabb for å samle inn og identifisere disse individene. Etter vår mening er videofilming med ROV helt uegnet til å si noe om det biologiske mangfoldet nede i sedimentene (altså bløtbunnssamfunnet som HI referer til). ROV med videofilming egner seg til en visuell kartlegging av makrobenthos. Vår mening er at det ikke fremgår av videomaterialet en indikasjon av at de undersøkte transektene utmerker seg med «meget høye arts- og individtall»
|
|
HI sier:
«Vi er ikke enig i konklusjonen om at det er få arter og individer. For oss ser det ut som en normal fauna i minst normale tettheter. Noen steder, spesielt langs bergveggene, finnes det høye tettheter av enkelte arter.»
2014-11-04 [DNV] Kommentarer til høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet (ref. Løpenr: 11174/2014, 27.10.2014)
|
DNV sier:
«Sammenlignet med fjordområder som er rike på individer og arter, og som har større vannutskiftning og annen topografi vil antall arter og individer makrobenthos registrert i transektene i deponiområdet altså være generelt lavt, men normalt. Det er registrert mengdekategori 3 («vanlig») forekomster av individer hos tre arter mobil fauna på bunnen (reker, rødpølse og trollhummer) ellers er resten av bunndyrarter gitt kategori «sjelden» og «spredt». Antallet av arter man kan finne på bløtbunn er nokså lavt (20 arter funnet i løpet av ~6 km med bløtbunn).»
«Til sammenligning kan det etter DNV GLs erfaring i strømrike områder ofte opptre over 20 arter av påvekst på enkeltstein. På bergveggen nedover i dypet ble det i denne undersøkelsen observert 14 ulike makrobenthos taxa, fordelt på ~1800 m med undersøkt fjellvegg.»
2014-11-04 [DNV] Kommentarer til høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet (ref. Løpenr: 11174/2014, 27.10.2014)
|
|
HI sier:
«På hver eneste transekt er det gode forekomster av den kommersielt verdifulle sjøkrepsen (Nephrops norvegicus). For oss ser det ut til å være spesielt mye av denne i det påtenkte deponiområde.»
|
DNV sier:
«DNV GL har registrert enkeltindivider eller ansamlinger av sjøkreps som til sammen utgjør en gjennomsnittlig tetthet på 7 individer per 1000 m med mudderbunn. Arten er ikke nevnt i Norsk Rødliste for arter, i global rødliste for arter er sjøkreps oppgitt å ha livskraftig bestand. I henhold til SACFOR tetthetsskala anbefalt av JNCC, vil tetthet av sjøkreps falle inn under kategori «Occasional» eller «Rare» avhengig av størrelsen på individene. DNV GL er ikke kjent med sammenlignbare kategorier for angivelse av tettheter av sjøkreps for fiskerier, annet enn at dette ofte utføres ved tråling, eller telling av krepsehull som er ansett som en usikker metode.»
|
|
HI sier:
«Det påtenkte deponiområdet ser ut til å være spesielt rikt på den kommersielt verdifulle sjøkrepsen.»
2014-10-27 [HI] TILLEGGSUNDERSØKELSER FOR ENGEBØPROSJEKTET |
DNV sier:
«DNV GL har registrert enkeltindivider eller ansamlinger av sjøkreps som til sammen utgjør en gjennomsnittlig tetthet på 7 individer per 1000 m med mudderbunn. Arten er ikke nevnt i Norsk Rødliste for arter, i global rødliste for arter er sjøkreps oppgitt å ha livskraftig bestand. I henhold til SACFOR tetthetsskala anbefalt av JNCC, vil tetthet av sjøkreps falle inn under kategori «Occasional» eller «Rare» avhengig av størrelsen på individene. DNV GL er ikke kjent med sammenlignbare kategorier for angivelse av tettheter av sjøkreps for fiskerier, annet enn at dette ofte utføres ved tråling, eller telling av krepsehull som er ansett som en usikker metode.»
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
