Egg og larver
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
HI sier:
«Én gyteklar (blå)lange legger i snitt 20-60 millioner egg.»
«Gyteområde lange: I Nordsjøen, på Storegga, ved Færøyene, bankene vest av De britiske øyer og sørvest av Island.»
«Gyteområde blålange: Blålange samler seg i store konsentrasjoner under gyting. Kjente gyteplasser finnes på 600–1000 m dyp på Reykjanesryggen sør av Island, ved Færøyene, vest av Hebridene og langs Storegga. Men det finnes sikkert en rekke andre gyteområder som ikke er beskrevet.»
2006-03 [HI] Bunnhabitater og bunntilknyttede ressurser |
|
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
|
HI sier:
«Resultatene viser at i det angitte gyteområdet vest for Flokenes i bunnen av Stavfjorden foregikk det ikke gyting av betydning. Derimot ble det funnet betydelige mengder egg i Redalsvika og Gjelsvika. Disse to områdene peker seg derfor ut som de viktigste gyteområdene for torsk i den undersøkte delen av Førdefjorden.»
|
«The cod spawning in Vestfjorden is extremely concentrated. Within an area of less than 6,000 km2 more than 50 per cent of the Arcto-Norwegian cod spawns. The maximum concentration of cod eggs (found by traditional sampling device} may reach 15,000 oer m2 surface (Sundby 1980). This is quite different from the North Sea mackerel which cover a spawning area of approximately 250,000 km2 and seldom reach concentrations of more than 1000 eggs per m2 surface (Iversen 1981).»
Spawning of Cod in the Bornholm Basin – Preliminary report:
«All available information on the vertical distribution of spawning cod and of young eggs point to the assumption that spawning takes place below the halocline but well above the sea-bed. The area of distribution of eggs was quite large in May 1970, which was about 100 sq. n. miles. The maximum concentration was found in the central part (248 eggs per m2). Obviously, spawning had not started long before. The stations were visited again about a month later, but the station grid was slightly altered. In the northwestern corner two stations were added and the eastern stations were shifted somewhat towards the west. Both the concentration of eggs and the extension of the area of high concentrations had increased markedly since May. The whole Bornholm basin was covered with eggs. The area of 600-750 eggs per m2 was larger than 40 sq. n. miles and the area of about 300 eggs per m2 was about 70 sq. n. miles. Eggs were also found in the Stolpen Rinne region, but the shift of the eastern stations preclude reliable estimates as to the extent of spawning in that area. The main part of the spawning area lies north of Christiansö, with a maximum of 737 eggs per m2. There is also an increase in the number of eggs to more than 400 eggs per m2 west of the southern part of Bornholm.»
H Y D R O G R A PH IC A L NO TES
«May 1971: The surface temperature in Bornholm basin was 3-5° G; it goes down to 2-7° C at a depth of 60 m. It was 7° G at a depth of 80 m, but decreased to 2-5° G at the bottom (90 m). Surface salinity was 7-3 °/00, and there was only a slow increase to 10°/oo at a depth of 80 m. The highest bottom salinity found was 11-6°/00. Down to a depth of 60 m oxygen values were high below which there was a rapid decrease from 7-7 ml 0 2/l down to 0-5 ml 0 2/l at the bottom.»
1974-05-15 [Institut für Meereskunde an der Universität Kiel] Spawning of Cod in the Bornholm Basin – Preliminary report |
|
HI sier:
«Direkte effekter av partikler på larver og fiskeyngel er i liten grad undersøkt. Larver og tidlig yngel lever i de øverste vannlagene der det er en naturlig forekomst av partikler, bl.a. alger.»
|
Écoscience sier: «We investigated the effects of a gold mine tailings spill on the survival of walleye (Stizostedion vitreum) eggs in a northern Ontario river.» «Mortality in the substrate incubators averaged 64% at control sites and 81% at tailings sites, and was significantly higher in the latter in both years. Temperature, pH, dissolved oxygen, water velocity, conductivity and alkalinity were monitored at each site during the incubation experiments. No significant correlations were detected between egg mortality and any of these factors. In 1993, suspended sediment was collected at incubation sites.» «Significantly higher concentrations of lead, copper, and nickel were found in tailings sites, whereas there was no significant difference between control and tailings sites in suspended sediment quantity.» «Our results suggest that the higher mortality of walleye eggs in the tailings sites was due to metal toxicity and/or hypoxia from the resuspension and settling of mine tailings.» 1994-08-10 [Écoscience] Effect of mine tailings on the in situ survival of walleye (Stizostedion vitreum) eggs in a northern Ontario river |
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
|
HI's faglige råd: «Mellomlagsstrømmer kan periodevis løfte partikkelskyene opp i vannsøylen, muligens helt opp i overflatelagene.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:
«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA sier:
«Konklusjonen blir at HI etter vår mening har lagt for liten vekt på betydningen av at vannmassene i Førdefjorden er sjiktet (se figur 6 ovenfor) og at sjiktningen vil være en barriere for opptrengende vann under en dypvannsutskiftning, slik at gammelt bassengvann (under terskeldyp), strømmer ut ved midlere vanndyp (100-150 m) (se figur 7 ovenfor). Tilfeller med svært svak sjiktning i overflatelaget (som er en forutsetning for HI sine argumenter) vil forekomme svært sjelden i Førdefjorden (pga betydelig ferskvannstilførsel selv i de tørreste delene av året).»
|
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
| Fosså sier: «Det finnes ingen undersøkelser på hvordan de mest sårbare livsstadier som egg, larver og yngel påvirkes av gruveslam.» 2013-11-20 [Fosså] Effekter av gruveutslipp i fjord - Hva vet vi, og hva vet vi ikke |
Department of Fisheries and Oceans sier:
«The lethal effects of suspended solids on fish change with different stages of life history. Table IV summarizes much of the available information as outlined by the ensuing text.»
1989-10 [Department of Fisheries and Oceans] PHYSICAL EFFECTS OF SUSPENDED SOLIDS ON MARINE AND ESTUARINE FISH AND SHELLFISH, WITH SPECIAL REFERENCE TO OCEAN DUMPING: A LITERATURE REVIEW
|
| HI sier:
«Siden det totalt mangler data på effekter av gruvepartikler på fisk bør grenseverdiene settes meget konservativt. Den foreslåtte grenseverdien på 50 mg/l er derfor alt for høy og må justeres både i henhold til føre-var-prinsippet og eksisterende litteratur på marin fisk.
Tilsvarende vil også gjelde for den foreslåtte grenseverdien i rapporten til DNV GL for subletale effekter (redusert vekst) hos fiskelarver (20 mg/l).»
2014-10-27 [HI] TILLEGGSUNDERSØKELSER FOR ENGEBØPROSJEKTET
|
Silt, Turbidity and Suspended Sediments in the Aquatic Environment:
«Sedimentation of Spawning Beds - Perhaps one of the most well known impacts is the sedimentation of fish spawning grounds.»
«There has been considerable study to quantify these impacts. In an experiment involving white perch and striped bass, Morgan et al. (1983) found increased levels of sediment (> 0.8 mm) slowed egg development and eventually resulted in mortality. Silt deposition of 1 mm per day in two South Dakota lakes was associated with a 97% mortality of pike embryos (Hassler 1970). Increased turbidity and sedimentation has also been found to reduce spawning and incubation success of yellow perch (European Inland Fisheries Advisory Council 1965; Thorpe 1977), pikeperch (European Inland Fisheries Advisory Council 1965) and lake whitefish (Fudge and Bodaly 1984). Survival to emergence of salmonid eggs relates negatively to the percentage of small fines in redds (Chapman 1988; Phillips 1971; Reiser and White 1988; Shaw and Maga 1943; Shelton and Pollock 1966; Tappel and Bjornn 1983). Bjornn et al. (1977) suggested that when the percentage of fine sediment exceeds 20-30% in spawning riffles, survival and emergence of salmonid embryos begins to decline Erman and Lignon (1988) recorded that incubating rainbow trout eggs had significantly lower survival rates (30.7% and 41.8% respectively) at sites exposed to silted water than those (61.4%) in clean water. In a South Wales river, 98-100% rainbow trout egg mortality was attributed to heavy siltation. In Bluewater Creek, Montana, Peters (1967) reported that the best (97%) survival of trout eggs occurred where stream discharges were stable and sediment concentrations were low. Langer (1980) reported a reduction in survival of chum salmon eggs at suspended sediment concentrations of 97 mg/l.» «Altered Growth Rates - Generally, an increase in suspended solids results in reduced growth rates. This has been documented for Arctic grayling (McLeay et al. 1987), crappies (Buck 1956), coho salmon (Sigler, Bjornn and Everest 1984; Smith and Sykora 1976), rainbow trout (Sigler, Bjornn and Everest 1984), brook trout (Sykora, Smith and Synak 1972), and largemouth bass (Buck 1956). Concentrations at which reduced growth rates have been documented range from 50 mg/l (Herbert and Richards 1963) to 130 mg/l (Buck 1956).» 1995 - Silt, Turbidity and Suspended Sediments in the Aquatic Environment |
|
HI sier:
«Havforskningsinstituttets undersøkelser i 2014 bekrefter og forsterker resultatene fra 2010 og 2011. I og rundt det mulige gruvedeponiet, og spesielt på Redals- og Liavika, er det funnet en av de høyeste konsentrasjonene av torskeegg i Sogn og Fjordane. Også i Gjelsvika, rett vest for deponiet, ble det funnet svært høye konsentrasjoner av torskeegg.»
2014-10-27 [HI] TILLEGGSUNDERSØKELSER FOR ENGEBØPROSJEKTET |
ICES sier:
«An average mature female carries around five hundred ripe eggs per gram body weight, which equals five million eggs for a 10 kg (100 cm) fish.»
«Spawning takes place anywhere in the water column [18]. Captive females shed the pelagic eggs in up to nineteen batches at intervals of about one to twelve days.»
2006? [ICES] Fishmap Cod
Hi har tilsammen funnet 108 torskeegg i Redalsvika Syd og Redalsvika Nord.
|
|
HI sier:
«Det planlagte deponiområdet og områdene i umiddelbar nærhet er av de viktigste gytefeltene i Sogn og Fjordane»
|
Denne påstanden er basert på to håvtrekk som HI utførte i løpet av en 2 dagers båttur i Førdefjorden (5-6 mars 2010) og hvor fangsten av torskeegg omregnet til standardmål var 108 egg pr. m2. Artsdatabankens kart over kysttorskbestanden langs norskekysten og i deponiområdet ved Vevring/Naustdal i Førdefjorden viser imidlertid noe annet enn forskningsresultatene til HI. Hi har tilsammen funnet 108 torskeegg i Redalsvika Syd og Redalsvika Nord. Eggene ble fanget i 2 x 40 m vertikaltrekk med håvdiameter Ø80 cm. De to håvtrekkene tilsvarer et areal på 1,00 m2. Dvs. en eggtetthet på 108 egg/m2. Sammenlignet med tidligere undersøkelser er dette funnet på 108 egg pr. m2 ikke en høy eggtetthet.
DNV sier:
«En førstegangsgytende kysttorsk legger ca. 400 000 egg. De eldre kysttorskene legger 15 millioner egg.»
|
|
HI sier:
«Eggundersøkelsene er foretatt i samsvar med Havforskningsinstituttets metodikk, men prøver burde også vært fiksert på etanol slik at man kunne verifisert artssammensetning ved DNA-metoder slik det gjøres på naturtypekartleggingen av gyteområder. Videre ble undersøkelsen foretatt kun i en kort periode og sent i sesongen (23.-25. april). Disse forholdene er en klar mangel, spesielt fordi gyting var forventet tidligere våren 2014 på grunn av en svært mild vinter med forhøyet vanntemperatur.»
|
DNV sier:
«Det ble før vi startet opp egg- og larveundersøkelsen tatt kontakt med Havforskningsinstituttet for å tilpasse våre undersøkelser med det programmet de hadde planlagt i Førdefjorden. Våre undersøkelser var da komplementære med HI sine som ble gjennomført i mars. Det var aldri planlagt å gjøre genetiske undersøkelser på eggene. Det var aldri inkludert i vårt program. Fangst av egg og larver brukte vi samme metode som HI. I tillegg tok vi trekk fra bunnen og opp på to stasjoner. For torsk var vi noe for sent ute i forhold til gytetida. Gytefelt for torsk er dog godt dokumentert fra HI sin side gjennom flere år. Dette ble også poengtert i rapporten og vurdert i effektdelen. Håvtrekkene vi gjorde er derfor et godt supplement til undersøkelsene HI har gjort tidligere. Alle torsk/hyse egg var i stadie 1,2 eller 3. Dette tyder på at det fortsatt foregikk gyting på tidspunktet vi utførte håvtrekkene. Høyest tetthet av egg ble identifisert som lange egg. Identifiseringen ble gjennomført av samme personell som gjennomfører egg-tellinger for HI, nettopp for å få så lik identifisering mellom de to komplimentere undersøkelsene som mulig. Samtidig er vi klar over at det umulig å bekrefte eller avkrefte om langeeggene vi fant er lange, da de kun kan skilles med DNA testing.»
|
|
HI sier:
«En så høy verdi som 50 mg/l gjør at det blir stor forskjell mellom grenseverdien og de estimerte verdiene for svevepartikler i fjorden. En mer realistisk grenseverdi (< 5 mg/l) tydeliggjør at sikkerhetsmarginene er vesentlig mindre. Et kriterium for ingen eller nesten ingen effekt kunne være konsentrasjoner som tillater selvreproduserende fiskepopulasjoner i området.»
|
DNV sier:
«Det fremstilles som om 50 mg/l er en urimelig høy partikkelkonsentrasjon men det tilsvarer altså lavest rapporterte, subletale effektkonsentrasjon i voksen fisk, mens de fleste studier viser betydelig høyere effektkonsentrasjoner. Dette er basert på de referansene vi har hatt tilgjengelig. Det skal også sies at DNV GL ikke har betraktet unnvikelse som en effekt. Lavere effektgrenser evil imidlertid gi svært små effekter i fisk grunnet forventet spredning av partikler på dypt vann. Det er riktig at vi ikke rapporterer eksplisitte effektgrenser for fiskeegg men at følsomheten til egg ansees lik følsomheten i larver. Selv med en foreslått effektgrense på 2 mg/l for torskeegg vil konsekvensen være små siden eggene vil konsentreres til overflatelaget (øverste 20-30 m ifølge HI’s egen hjemmeside) hvor det ikke vil være partikler fra deponering på stort dyp.»
2014-11-04 [DNV GL] Kommentarer til høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet 27.10.2014 (ref. Løpenr: 11174/2014, 27.10.2014) |
|
HI sier:
«Det er registrert store mengder langeegg vest for Engebøneset. Halvparten av langene fanget i en undersøkelse i 2008 var blålange. På videofilmene fra det planlagte deponiområdet ble det registrert unge individer av blålange. Dette kan tyde på at det er blålange som gyter her. Det vil i tilfelle bli historiens første påviste gytefelt for den sterkt truede og rødlistede blålangen. Det må imidlertid genetisk prøvetaking av eggene for å konstatere om eggene er fra vanlig lange eller blålange.»
|
DNV sier:
«Det ble funnet store mengder langeegg i et av håvtrekkene (HÅV 4-1) med 298 langeegg, noe som tyder på at området er gytefelt for lange. På denne stasjonen ble det tatt håvtrekk fra bunnen og dette samsvarer med at lange har egg som svever like over bunnen.»
2014-09-15 [DNV] Marinbiologisk tilleggsundersøkelse i Førdefjorden
|
| HI sier: «I og rundt det planlagte gruvedeponiet i Førdefjorden fant vi en av de høyeste konsentrasjonene av torskeegg i Sogn og Fjordane.» 2014-12-04 [HI] Fant nye gytefelter i Førdefjorden |
DNV sier:
«En førstegangsgytende kysttorsk legger ca. 400 000 egg. De eldre kysttorskene legger 15 millioner egg.»
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
