Finfraksjon

Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 1:
«6 mill tonn gruveavgang, hvorav 600.000 - 900.000 tonn finfraksjon, skal dumpes rett i fjorden årlig i 40-50 år med negative følger for livet i fjorden.» 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:
«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.» 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 11:

«I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.»

 
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL
 
NIVA sier:
Kornstørrelse i bunnsedimentene i Førdefjorden:
«Sedimentanalyser fra Førdefjorden viser at 68-92% av bunnsedimentene består av partikler som er < 63 µm, dvs. finpartikulært materiale bestående i all hovesak av silt, leire og nanopartikler.»
 
2008-05-06 [NIVA] Dyrelivet på bunnen av Førdefjorden og bunnsedimentenes sammensetning
 
 
   
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
 
NIVA sier:
«Det anbefales å se på muligheten for å behandle finfraksjonen med flokkuleringsmidler for å få den til å synke raskere og bli mer stabil. Det må imidlertid i tilfelle undersøkes hvordan den oppfører seg i en turbulent utslippsstråle som fortynnes i sjøvann. Det ligger utenfor rammen for denne vurderingen. Det ser ikke ut til å være fare for at vanlige bunnstrømmer i Førdefjorden skal erodere konsolidert sediment med finfraksjon. Dette understøttes av at de etablerte sedimentene i de flate partiene har et svært høyt innhold av leire og silt (delrapport 9).»

2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining
HI sier:
«Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.»



2010-05-20 [HI] Nye hydrografimålinger i Førdefjorden utført av Havforskningsinstituttet ifm Nordic Mining sin søknad om utslippstillatelse av gruveavgang
NIVA sier:
«Beregninger av horisontal spredning tyder på at den fraksjonen på 90 % av partikkelmassen som synker som enkeltpartikler vil ha begrenset horisontal utbredelse, typisk innenfor 100-300 m avstand. Dersom det ikke brukes flokkuleringsmidler, vil finfraksjonen (10 % av partikkelmassen) antagelig spres horisontalt over avstander som er sammenlignbare med størrelsen av dypbassenget mellom Engebø og Hegreneset, uten å synke ut i første omgang.»

«Hydrografiske målinger tyder på at det også kan skje store naturlige vertikale forflytninger av dypvann i forbindelse med vannutskiftinger som svar på endring av lagdeling i kystvannet utenfor fjorden. Dette kan ha potensiale til å bringe uspenderte partikler opp mot 150-100 m dyp. Lagdeling av vannmassene som følge av tetthetsforskjeller vil hindre en transport av partiklene høyere opp i vannmassen.»

2009-05-24 [NIVA] Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining


Nordic Mining sier:
«Det endelige deponiarealet vil utgjøre ca. 5 % av sjøbunnarealet i Førdefjorden øst for terskelen ved Svanøy. Volumet av deponiet vil utgjøre ca. 1 % av vannvolumet i Førdefjorden.»
 
«Modellering, eksperimenter og bruk av eksisterende erfaringer viser at det er mulig å anlegge et dypvannsdeponi med stor grad av forutsigbarhet hva spredning av partikler og stabilitet i deponiet angår.»
 
  • Vedlegg 4.5: Siktekurve for avgang fra Engebø – NTNU – 08.04.08
  • Vedlegg 4.6: Beregning av spredning av avgang i Førdefjorden fra planlagt gruvevirksomhet for Nordic Mining – NIVA – mai 09
  • Vedlegg 4.7: Tilleggsvurdering knyttet til strømforhold og potensiell spredning av gruveavgang ved endret deponeringsløsning – NIVA – mai 09
  • Vedlegg 4.8: Strøm, turbiditet og hydrografi i fjordbassenget utenfor Engebø, Førdefjorden – NIVA – 01.09.08
 
2009-06-08 [NOM] Søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet
HI sier:
«Nordic Mining ASA søker om utslipp av opp til 4 mill. tonn gruveavgang per år de første 10-15 år (dagbruddsdrift) og opp til 6 mill. tonn i etterfølgende år (underjordsdrift). I det totale utslippet til Førdefjorden vil den såkalte finfraksjonen, dvs. partikler mindre enn ca. 0,02-0,04 mm. utgjøre omlag 15% av totalutslippet (# 34). Dette medfører et utslipp av opptil 600.000 tonn per år av finpartikulært materiale de første 10-15 år, mens det etter denne perioden vil øke til omlag 900.000 tonn per år.»

2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA
NIVAs kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen er at HI opererer med en større finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger (15 % i stedet for 10 % ). Det betyr at i våre beregninger er finfraksjonsmengden 400.000 tonn de første 15 år og 600.000 tonn de neste 35 år. HI definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 40 µm (grov silt), mens NIVA definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 15 µm (fin silt). NIVA har i sin utredning sagt at deler av finfraksjonen synker med en hastighet på 3 cm/minutt uten tilsats av flokkuleringsmidlet Magnafloc. Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet – og ikke 400.000 tonn og 600.000 tonn pr.år»
 

2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden

2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010
   
   
2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner
  NIVA/Asplan Viak sier:
Kornstørrelse i deponiavgangen i Førdefjorden:
«Finfraksjonen (< 63 µm) utgjør ca. 10 % av total avgangsmengde»

2011-05-12 [NIVA/Asplan Viak] Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune
HI's faglige råd:

«Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.»

Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 1:
«6 mill tonn gruveavgang, hvorav 600.000 - 900.000 tonn finfraksjon, skal dumpes rett i fjorden årlig i 40-50 år med negative følger for livet i fjorden.» 
 
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
 
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: 
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
NIVAs kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen er at HI opererer med en større finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger (15 % i stedet for 10 % ). Det betyr at i våre beregninger er finfraksjonsmengden 400.000 tonn de første 15 år og 600.000 tonn de neste 35 år. HI definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 40 µm (grov silt), mens NIVA definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 15 µm (fin silt). NIVA har i sin utredning sagt at deler av finfraksjonen synker med en hastighet på 3 cm/minutt uten tilsats av flokkuleringsmidlet Magnafloc. Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet – og ikke 400.000 tonn og 600.000 tonn pr.år»
 

 2009-11-18  [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden

HI's faglige råd: [1]

«Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.»

HI's faglige råd: [2]

«Etter våre beregninger vil store sedimentmengder spre seg over et areal ca. fem ganger større enn forutsatt i KU-en. Gjennomsnittlig sedimentering ved endt gruvedrift blir 1,3 m i områdene utenfor selve deponiet.»

HI's faglige råd: [3]

«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.»

HI's faglige råd: [4]

«Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.»

Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:
«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.» 

2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
 
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: 
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
NIVA’s kommentar til HI's påstand: [1] [2] [3]
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
 
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden
 
 
NIVAs kommentar til HI's påstand: [4]
«Konklusjonen er at HI opererer med en større finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger (15 % i stedet for 10 % ). Det betyr at i våre beregninger er finfraksjonsmengden 400.000 tonn de første 15 år og 600.000 tonn de neste 35 år. HI definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 40 µm (grov silt), mens NIVA definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 15 µm (fin silt). NIVA har i sin utredning sagt at deler av finfraksjonen synker med en hastighet på 3 cm/minutt uten tilsats av flokkuleringsmidlet Magnafloc. Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet – og ikke 400.000 tonn og 600.000 tonn pr.år»
 
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden
HI's faglige råd:
«Hele ytre del av Førdefjorden utgjør et stort rekefelt iflg. Fiskeridirektoratet, Region Vest. "Om lag 40% av rekefeltet vil bli brukt som deponi" (#21). Vi har sannsynliggjort at finfraksjonen vil dekke hele den ytre delen av Førdefjorden noe som betyr at tilnærmet hele rekefeltet vil ødelegges»
 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 11:
«I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.»
 
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
 
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: 
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
NIVA’s kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
 
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden
2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013
 
Aqua Kompetanse sier:
«Kornfordelingen av bunnsedimentet i et marint område kan fortelle noe om vannstrømmens karakteristikk i området. Er det gode strømforhold i sjøområdet vil finfordelte partikler som silt og leire, med en kornstørrelse på under 63 µm, bli ført bort og spredd over et stort området med vannstrømmen. I slike områder vil ofte mer grovkornede partikler i den andre enden av kornstørrelsesskalaen, som sand og gruspartikler, bli liggende igjen på bunnen da de lettere partiklene vaskes bort. Er det derimot lite strømninger i massene, det vil si stillestående vannmasser, vil finfordelte partikler lett sedimenteres på sjøbunnen. Man har da det man kaller et sedimenteringsbasseng, og slike områder kan være ekstra utsatt for akkumulering av organisk materiale, og i verste fall oksygensvikt og utvikling av giftig hydrogensulfid (H2Sgass).»
 
2013-07-10 [Aqua Kompetanse] Resipientundersøkelse av Indre Stjørdalsfjord 2013
HI sier:
«Havforskningsinstituttet har meget god kompetanse på fjordfysikk og modellering av strømmer og spredning av partikler i fjordsystemene

2014-08-05 [HI] Modellering av partikkelspredning i fjorder - Førdefjorden og Repparfjorden
 
HI sier:
«Vi mener at det foreligger for lite dokumentasjon om hvor mye finpartikler og forurensning i form av f eks tungmetaller fra et utslipp som spres.»
 
2014-08-05 [HI] Modellering av partikkelspredning i fjorder - Førdefjorden og Repparfjorden
 
2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015
   
   
   
   

 

2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet


Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: 
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»