Fisk
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 11:«I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
| HI's faglige råd:
«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 11:
«I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA’s kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
|
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
|
HI sier:
«Vi kjenner ikke til undersøkelser på fisk hverken i Bøkfjorden eller andre steder hvor gruveavfall har blitt dumpet i sjøen…»
|
Department of Fisheries and Oceans sier:
«The literature concerning the effects of suspended solids (SS) on fish is extensive, although many earlier studies did not relate animal response to actual concentration of particles in suspension.»
«Several reviews of the indirect effects of SS on fish are available, two good ones being Stern and Stickle (1978), and Moore (1978).»
«The largest body of information concerned with the lethal effects of suspended solids on fish has been provided by laboratory bioassays performed under controlled conditions. A summary of results from several pertinent works is provided by Table III.»
1989-10 [Department of Fisheries and Oceans] PHYSICAL EFFECTS OF SUSPENDED SOLIDS ON MARINE AND ESTUARINE FISH AND SHELLFISH, WITH SPECIAL REFERENCE TO OCEAN DUMPING: A LITERATURE REVIEW
|
|
HI sier:
«Undersøkelsen sier ingenting om hvilken type ål dette er, om det er modnende ål på gytevandring (blankål) eller umoden gulål. Konklusjonen om at ”Modellerings-resultater viser at fisk som oppholder seg i øvre vannlag som for eksempel ål og laks ikke vil bli påvirket av avgangen”, forutsetter at blankål på vandring ikke svømmer ned i dypet, noe som ikke er undersøkt i Førdefjorden. Denne konklusjonen kan derfor være feil.»
|
DNV sier:
«Davidsen et. al (2011) har vist at i Altafjorden vandrer blankålen med en hastighet på 0.5 km/t-1 i snitt fra de starter reisen fra elveåpningen. De gjorde også dykk ned til minst 130m (trolig dypere) på vei ut til storhavet, men holdt seg hovedsakelig i den øverste fjerdedelen av vannsøylen i fjorden. Blankålen i Førdefjorden kan muligens gjøre lignende dypdykk i Førdefjorden. Som HI har påpekt kan denne type undersøkelser ikke gjennomføres på tradisjonell måte, og det kreves en helt annen form for undesøkelse og bruk av ressurser som ligger langt utenfor dette oppdraget, og var heller ikke inkludert i vårt program.
Alle ål fanget i undersøkelsen var gulål. Lengdestørrelser ble registrert og er vist i rapporten, som minmax mål. Vi kan ikke konkludere på vandringsmønsteret for blankål da dette ikke undersøkt, men vi kan si noe om at gulen fanges i det øvre vannlaget. Det er riktig som HI påpeker at å vurdere vandring av blankål kreves helt spesiell type undersøkelse. Slike undersøkelser er ikke definert i vårt program.
Litteratur: Davidsen, J. G., Finstad, B., ØKland, F., Thorstad, E. B., Mo, T. A. and Rikardsen, A. H. (2011), Early marine migration of European silver eel Anguilla anguilla in northern Norway. Journal of Fish Biology, 78: 1390–1404. doi: 10.1111/j.1095-8649.2011.02943.x»
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
