Gytefelt
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 3:«Havforskningsinstituttet (HI), som er vår fremste rådgiver om livet i havet, har dokumentert et viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk i Redalsvika. Kysttorsken er bestandsmessig på et lavmål.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 8:«Opplysningene om et mulig gytefelt for kveite i influensområdet for gruveavfallet, krever ytterligere aktsomhet. Opplysningene bør verifiseres og legges til grunn for den videre behandlingen av innsigelsen.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 9:«Kveitebestanden i Sør-Norge er på et svært lavt nivå, og alle gyte- og oppvekstområder bør tas vare på.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
HI sier:
«Blålange (Molva dypterygia) var representert i begge delområdene, to individer ble fanget i hvert område.»
«Rødlisteartene pigghå, blålange og vanlig uer som ble tatt under prøvefiske hører til, og blir sannsynligvis rekruttert fra bestander i tilgrensende, større havområder og det drives fremdeles et kommersielt fiske i disse områdene. Forekomsten av disse artene i Førdefjorden er på ingen måte unik siden man vil finne disse i flere av nabofjordene. Forekomsten i Førdefjorden har en marginal betydning i forhold til resten av disse bestandenes utbredelse.»
2008-11-12 [HI] Dypvannsfisk i Førdefjorden
|
|
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
|
HI sier:
«Gyte-, oppvekst- og beiteområde: Beiter i fjorder og kystområder. Gyter i fjord- og kystbassenger. Vokser opp i strandsonen 0–20 m dyp.»
«Kysttorsk finnes fra tarebeltet og ned mot 500 meter. Den gyter langt inne i fjordene eller i bassenger langs kysten. Kysttorskens egg har nøytral oppdrift litt lenger ned i vannsøylen enn hva som er tilfelle for nordøstarktisk torsk. Eggene er dermed mindre utsatt for vinddrevet strøm. Yngelen bunnslår på grunt vann (0–20 meter).»
2010-07-01/2012-02-23 [HI] - Kysttorsk sør for 62ºN |
|
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
|
HI sier:
«Gyteområdene på Redalsvika og Gjelsvika i Førdefjorden er også viktige oppvekstområder for ungtorsk. Fra siste tokt i Førdefjorden (oktober 2011) ble det i disse områdene fisket med trollgarn (2 standard garn pr garnlenke, maskevidde fra 10 til 14 omfar, en natt fisketid) på områder grunnere enn 10 m dyp (hovedsakelig 1-6 m dyp). De største fangstene (opp til 20 torsk pr. garnlenke) ble tatt i området rundt Gryteskjeret som befinner seg ved innløpet til Redalsvika på Engebøsiden av innløpet.»
|
HI sier:
«Verdien av fiskebestandene i Førdefjorden er vanskelig å vurdere. Prøvefisket har ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad, men fiskebestandene har sannsynligvis en viss rekreasjonsverdi for fritids- og sportsfiske og en kommersiell verdi for området gjennom et eventuelt turistfiske.»
2008-11-12 [HI] Dypvannsfisk i Førdefjorden
|
|
Hi's faglige råd:
«Torsken må også svømme gjennom dumpingsområdet for å komme inn til gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika, og også når den skal inn gjennom Ålasundet til det nylig påviste gytefeltet innerst i fjorden ved Førde.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 3:
«Havforskningsinstituttet (HI), som er vår fremste rådgiver om livet i havet, har dokumentert et viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk i Redalsvika. Kysttorsken er bestandsmessig på et lavmål.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
Naustdal kommune sier: (Fra forslag til reguleringsplan): «Sjøbotnen utanfor Engebø der deponiet er planlagt er omlag 300m djup, og skrånar jamnt ned mot 350m djup lenger ute. Fjordsidene er svært bratte. Det er ein terskel på 50m djupne ved Ålasundet, og ein terskel på 312m djupne ved Hegreneset. Etter endt dagbrotsdrift (15 år) vil deponiet ha ei maksimumshøgde på om lag 220m djup. Etter avslutta drift (50 år) vil deponiet ha ei maksimumshøgde på om lag 150m djupne, og dekke om lag 2.9km2.» 2011-05-11 [NK] REGULERINGSPLAN FOR RUTILUTVINNING I ENGEBØFJELLET - VEDTAK AV PLAN Kommentar: Torsk gyter og torskeyngel vokser opp i det øverste vannlaget noen få meter fra vannoverflaten i poller og viker hvor det er grunne forhold. Det faglige rådet fra gruveteamets eksperter til Fiskeridirektoratet er direkte feil da dumpingområdet er på flere hundre meters dyp (ca. -340 m til -150 m), mens gytende torsk og torskeyngel befinner seg i det øverste vannlaget (ca. 0 til -20 m) fra vannoverflaten. |
| HI's faglige råd: [1] «Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.» HI's faglige råd: [2]«Etter våre beregninger vil store sedimentmengder spre seg over et areal ca. fem ganger større enn forutsatt i KU-en. Gjennomsnittlig sedimentering ved endt gruvedrift blir 1,3 m i områdene utenfor selve deponiet.» HI's faglige råd: [3]«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.» HI's faglige råd: [4]«Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:
«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA’s kommentar til HI's påstand: [1] [2] [3]
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
NIVAs kommentar til HI's påstand: [4]
«Konklusjonen er at HI opererer med en større finfraksjon enn NIVA gjør i sine beregninger (15 % i stedet for 10 % ). Det betyr at i våre beregninger er finfraksjonsmengden 400.000 tonn de første 15 år og 600.000 tonn de neste 35 år. HI definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 40 µm (grov silt), mens NIVA definerer finfraksjonen som partikler mindre enn 15 µm (fin silt). NIVA har i sin utredning sagt at deler av finfraksjonen synker med en hastighet på 3 cm/minutt uten tilsats av flokkuleringsmidlet Magnafloc. Bruk av riktig dose Magnafloc har vist at ca. 80 % av finfraksjonen synker ut umiddelbart dvs. at 80.000 tonn, henholdsvis 120.000 tonn pr. år finfraksjon er restfraksjonen som transporteres med bunnstrøm bort fra det utslippsnære deponiområdet – og ikke 400.000 tonn og 600.000 tonn pr.år»
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden
|
| HI's faglige råd: «Mellomlagsstrømmer kan periodevis løfte partikkelskyene opp i vannsøylen, muligens helt opp i overflatelagene.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 5:
«HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
NIVA sier:
«Konklusjonen blir at HI etter vår mening har lagt for liten vekt på betydningen av at vannmassene i Førdefjorden er sjiktet (se figur 6 ovenfor) og at sjiktningen vil være en barriere for opptrengende vann under en dypvannsutskiftning, slik at gammelt bassengvann (under terskeldyp), strømmer ut ved midlere vanndyp (100-150 m) (se figur 7 ovenfor). Tilfeller med svært svak sjiktning i overflatelaget (som er en forutsetning for HI sine argumenter) vil forekomme svært sjelden i Førdefjorden (pga betydelig ferskvannstilførsel selv i de tørreste delene av året).»
|
| HI's faglige råd: «Rapporter fra fiskere i Førdefjorden indikerer også aktive gytefelt for kveite i Førdefjorden, hvorav ett er i det indre fjordbassenget innenfor Ålasundet. Vi har ikke kunnet verifisere disse opplysningene, men hvis dette stemmer må kveita svømme gjennom dumpingområdet for å nå gytefeltet.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 8:
«Opplysningene om et mulig gytefelt for kveite i influensområdet for gruveavfallet, krever ytterligere aktsomhet. Opplysningene bør verifiseres og legges til grunn for den videre behandlingen av innsigelsen.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
HI sier:
«Verdien av fiskebestandene i Førdefjorden er vanskelig å vurdere. Prøvefisket har ikke dokumentert kommersielt interessante forekomster av fisk i dypbassenget i særlig grad, men fiskebestandene har sannsynligvis en viss rekreasjonsverdi for fritids- og sportsfiske og en kommersiell verdi for området gjennom et eventuelt turistfiske.»
2008-11-12 [HI] Dypvannsfisk i Førdefjorden
|
| HI's faglige råd: «Kveitebestanden i Sørnorge er på et svært lavt nivå, og alle gyte og oppvekstområder bør tas vare på.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 9:
«Kveitebestanden i Sør-Norge er på et svært lavt nivå, og alle gyte- og oppvekstområder bør tas vare på.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
«Fiskeri- og kystdepartementet har fastsett regulering av blåkveitefisket for 2012. Kvoten for 2012 er auka med 20 prosent. Partane i Den blanda norsk-russiske fiskerikommisjonen vart i haust samde om ein totalkvote for blåkveite på 18 000 tonn i 2012, der Noreg får ein kvote på 9165 tonn.» «Ordninga med at kystflåten sitt direktefiske etter blåkveite vert gjennomført i to periodar om sommaren vert vidareført i 2012.» «Frå 1. januar 2012 vil det ikkje lenger vere høve til å ha innblanding av undermåls kveite i fangstane. Dette skal sikre ein god effekt av at minstemålet for atlantisk kveite i fjor vart auka til 80 cm. Desse endringane vil bli tatt inn i forskrift om utøving av fisket.» 2011-12-12 [Kystmagasinet] Oversikt over kvoter for 2012 Kommentar: Fiskeridirektoratet tillatter direkte fiske etter blåkveite, og kveite med minstemål. |
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
| Fosså sier: «Det angitte deponiområdet overlapper med gytefelt for torsk. Vi vet ikke om fisken rømmer dette feltet slik som tidligere observert.» Livssyklus hos torsk i fjordene:  2013-11-20 [Fosså] Effekter av gruveutslipp i fjord - Hva vet vi, og hva vet vi ikke |
|
| Fosså sier: «Forsker Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet mener gruveselskapene skulle undersøkt mer omkring gyte- og oppvekstforholdene for fisk.»
2014-08-27 [Fosså/HighNorthNews] Kritisk til undersøkelsene i gruvesakene
|
|
|
- Hva mangler i denne saken for at den etter deres oppfatning skal være tilstrekkelig utredet?
Fosså sier:
«Som jeg prøvde å presisere i brevet til Miljødirektoratet mener vi at dette ikke er bærekraftig bruk av fjorden. Vi trenger ikke utrede mer for å konkludere med det, vi vet nok.»
2014-08-27 [Fosså/HighNorthNews] Kritisk til undersøkelsene i gruvesakene
|
|
| Fosså sier: «Forsker Jan Helge Fosså fra Havforskningsinstituttet mener gruveselskapene skulle undersøkt mer omkring gyte- og oppvekstforholdene for fisk.»
2014-08-27 [Fosså/HighNorthNews] Kritisk til undersøkelsene i gruvesakene
|
|
|
HI sier:
«Vandringsdyp hos kysttorsken er ukjent. Utsagnet om at ”Torsk på vei inn for å gyte i Redalsvika forventes ikke å bevege seg på stort dyp fordi den må passere en terskel på 50-60 m rett før Redalsvika” har derfor intet faglig grunnlag.»
|
|
|
HI sier:
«Det er registrert store mengder langeegg vest for Engebøneset. Halvparten av langene fanget i en undersøkelse i 2008 var blålange. På videofilmene fra det planlagte deponiområdet ble det registrert unge individer av blålange. Dette kan tyde på at det er blålange som gyter her. Det vil i tilfelle bli historiens første påviste gytefelt for den sterkt truede og rødlistede blålangen. Det må imidlertid genetisk prøvetaking av eggene for å konstatere om eggene er fra vanlig lange eller blålange.»
|
|
|
HI sier:
«I våre høringsuttalelser har vi tidligere nettopp gitt uttrykk for at fisk som er på vandring til gytefeltene i de dypere delene av fjorden vil kunne skremmes vekk, både av partikkelskyer fra gruveavgangen og av støy fra sprengningene i Engebøfjellet. Dette kan lede til at fisken vil velge andre gyteområder som kan være mindre optimale med hensyn til avkommets overlevelse og rekruttering. Rapporten kommer ikke med nye opplysninger som rokker ved denne usikkerheten.
Fiskere som benytter området hevder at de får torsk minst ned mot 100 m dyp i skråningen utenfor terskelen til Redalsvika.»
|
DNV sier:
«Modelleringsresultater viser at partikkelskyen forventes dypere enn 260 m det første året. To fremtidsscenarioer har blitt kjørt og viser da et minstedyp på henholdsvis 153 og 127m for vanndyp med > 1 mg/l, med de forutsetninger og usikkerheter gitt i spredningsrapportering. Det foreligger ikke kunnskap om hvor stor del av den gytende torskebestanden som vil bli hindret av partikler dypere enn det modellen viser, altså 260m etter 12 måneder og ca 150m etter 25 år. I den visuelle undersøkelsen som ble gjennomført i mars ble det ikke observert torsk på stort dyp.»
|
|
HI sier:
«Kysttorskyngel bunnslår på svært grunt vann (0–20 meter) og vandrer sjelden ned på dypere vann før den er 2 år gammel.»
|
|
| HI sier:
«I Repparfjorden skjer en stor del av gytingen i området rundt Megrunnen, mens det ikke ser ut til å være særlig gyting i den indre delen innenfor Fægfjordholmen.»
«Vi forventer å finne torskegyting helt innerst i en urørt fjord – slik tilfellet er for Revsbotn.»
«...den nåværende gytesituasjonen passer godt inn i bildet som lokale fiskere har skissert.» «Tidligere merkeforsøk i Revsbotn har vist at torsk herfra gjenfanges langs store deler av finnmarkskysten. En mulig forklaring på den økte eggmengden i 2015 kan derfor være variasjon i innsiget av vandrende torsk, som kan utgjøre en viktig komponent i gytingen.» 2015 [HI] Slik gyter torsken i Repparfjorden - (Havforskningsrapporten 2015) |
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
|
Miljødirektoratet sier:
«Det er sannsynlig at det planlagte deponiområdet i Førdefjorden er et gyte-, oppvekst- og fødeområde for blålange og pigghå. Bortfall av et eventuelt gyteområde vil ha en negativ effekt for en eventuell kystnær/lokal bestand. Disse artene er kategorisert som sterkt og kritisk truet, men årsaken til det er først og fremst overbeskatning. Fiskeridirektoratet har gjennomført begrensninger i fisket av disse artene.»
«I og med at begge artene finnes langs kysten, og har en utbredelse over hele Nordøst-Atlanteren, mener vi det er liten sannsynlighet for at deponeringen får negative effekter for overlevelsen til artene blålange og pigghå.»
2015-04-17 [Miljødirektoratet] Miljødirektoratets anbefaling om gruvedrift i Engebøfjellet |
|
|
Nikolai Astrup (H) [13:20:29] sier:
«Mange har uttrykt bekymring for fisken i fjorden. Fiskeslagene i området gyter ikke i det aktuelle dybdeintervallet fra 320 meter til 150 meter. Blålange, som er trukket frem, gyter ikke i så grunne farvann som Førdefjorden, ifølge Havforskningsinstituttet.»
|
|
|
Nofima sier:
«Skreien foretar lange nærings- og gytevandringer på store dyp ned til 500 meter, i motsetning til kysttorsken som generelt ikke finnes på større dyp enn 150 meter. Denne forskjellen i adferd ses allerede på yngelstadiet når torsken søker ned mot bunnen i nord-norske fjorder etter at egg og larver har drevet nordover med havstrømmene.»
«Mens yngel av skrei søker ned på dypt vann, slår kysttorsk-yngelen seg ned på grunt vann.»
2016-04-21 [Nofima] Torskegåten er løst
|
|
