Landdeponi

Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 7:
«Det er også planlagt et landdeponi for gruveavgang. Skjer det et uhell i landdeponiet, vil gruveslammet gå via elva og rett i gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika.» 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 15:
«Grytelva og Redalselva som vil bli influert av gruvevirksomheten, er viktige oppvekstområder for ål. Her fins det også elvemusling.»
 
 
 
 
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL
  Bjørlykke og Aagaard sier:
«Titania-saken er et godt eksempel på at ikke bare miljøorganisasjonene, men også embetsmenn og politikere fatter beslutninger på et ideologisk grunnlag.
 
Innvendinger fra faglige eksperter tillegges liten vekt. Det er nødvendig å kunne noe kjemi, mineralogi og biologi for å forstå dette problemet.
 
Når det etter fra press fra miljøorganisasjonene fattes vedtak som ignorerer faglige råd kan resultatet bli ganske katastrofalt, slik som ved Titania Gruver.
 
Selv miljøorganisasjoner som Bellona har knyttet til seg en del faglig ekspertise, kan de ikke fremstå som sakkyndige faglige organer som skal styre vår miljøpolitikk.
 
Da kan det gå riktig galt som i denne saken med AS Titania.»
 
2007-06-14 [Bjørlykke, Aagaard/Forskning] Naturvernere lager naturkatastrofe
   
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
   
   
2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010
   
   
2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner
  Miljøverndepartementet sier:
«I 1987 okkuperte de unge aksjonistene fra Bellona og Natur og Ungdom miljøvernminister Sissel
Rønbecks kontor og fylte skrivebordet hennes med forurenset fisk. I 1990 ble Titania pålagt å bygge et landdeponi, som ble tatt i bruk i 1994.»
 
2012 [Miljøverndepartementet] BALANSEN - ET ANNONSEBILAG FRA MILJØVERNDEPARTEMENTET
HI's faglige råd:
«Vi vil spesielt vise til gytefeltet i Redalsviken innenfor Grytaskjeret der Grytaelva munner ut. Sprengningsstøv, mulig tilførsel av sigevann fra gråbergsdeponi og en reell risiko for utslipp av store mengder sedimenter ved et eller flere tilfeller (#8) gjøre dette feltet svært utsatt.»

Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 7:
«Det er også planlagt et landdeponi for gruveavgang. Skjer det et uhell i landdeponiet, vil gruveslammet gå via elva og rett i gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika.» 

2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet

Kommentar:
Mer enn 3 år etter at den uriktige påstanden er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet den som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:

«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
NIVA sier:
«Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet.»

2008-11-11 [NIVA] Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet
HI's faglige råd:
«Den rødlistede og kritisk truede ålen kan bli negativt påvirket av endringer i vannkjemi, vannføring og uhellsutslipp i Grytaelva.»
 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 15:
«Grytelva og Redalselva som vil bli influert av gruvevirksomheten, er viktige oppvekstområder for ål. Her fins det også elvemusling.»
 
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
 
Kommentar:
Mer enn 3 år etter at den uriktige påstanden er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet den som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:

«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
NIVA sier:
«Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet.»

2008-11-11 [NIVA] Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet
2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013
  Solhjell sier:
«Han sier at årsaken til at saken har dratt ut i tid, er at også landdeponi har vært vurdert. Men dette blir dyrere, og er ikke mer miljøvennlig enn sjødeponi. Bård Vegar Solhjell uttalte høsten 2011 at han er imot sjødeponering i Engebøfjellet. I innstillingen til nytt partiprogram for 2013 — 2017, har landsstyret til SV skrevet at de ikke ønsker å tillate nye sjødeponi.»

2013-03-13 [Solhjell/Dagbladet] Sier nei til gruve i Engebøfjellet
  Klima- og forurensningsdirektoratet sier:
«Malmen (eklogitten) fra Engebøfjellet kan betegnes som inert, og det forventes dermed ikke problemer med forurensning i sigevannet fra gråbergdeponiet eller fra avgangsmassene i sjøen. Innholdet av tungmetaller kan sammenlignes med bakgrunnsverdier i naturen. Sulfidinnholdet er også meget lavt slik at det forventes ikke problemer med sur avrenning.»

2012-03-19 [Klif] Gruvedrift i Engebøfjellet - Klifs vurdering og anbefaling
 
2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015