Sedimentering
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-02
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
HI/NIVA sier:
«Vannbevegelse er avgjørende for sedimentering og lav vannbevegelse fører til at finpartikler sedimenterer i beskyttede områder, mens det på eksponert klippekyst kun er grove partikler som i hovedsak sedimenteres, om noe (Hiscock 1983). Da vannbevegelse normalt avtar med dypet (vinddrevet) vil finere partikler sedimentere på dypere vann selv på eksponert kyst. På de eksponerte kystovervåkingsstasjonene er det sjelden merkbart drag i sjøen fra strøm eller bølger under 10m. Avtagende vannbevegelse gir tilsvarende økt sedimentasjonspotensialet. En økning i partikkeltilførslene på disse dypene påvirker livsbetingelsene og kan endre artssammensetningen. Da sedimentasjon er en naturlig prosess er selvfølgelig mange av artene som lever på dypere vann tilpasset partikkelbelastning og svakere lys. Men toleranseforskjeller fører til endret artssammensetning ved endret belastning.»
2003 [S:ft] Statlig program for forurensningsovervåking - Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. |
|
| HI sier: «Når det gjelder spredning av mudder og småpartikler vises det til eget utredningstema for testing/simulering av hvordan gruveavgangen vil sedimenteres i sjøen.» 2008-11-12 [HI] Dypvannsfisk i Førdefjorden |
|
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
|
HI sier:
«På grunn av den store hastigheten på gruveavgangen ut av utslippsrøret og fallhøyden fra utslippsrøret langs deponiet til naturlig sjøbunn, vil store deler av finfraksjonen (600.000 - 900.00 tonn per år) suspenderes og danne en partikkelsky i fjorden. Synkehastigheten for partikler på 0,02 mm er oppgitt til ca. 2,4 m per døgn og avtar til ca. 0,15 m per døgn for partikler på 0,005 mm.
Den lave synkehastigheten øker sannsynligheten for at finfraksjonen av utslippet vil spres med tidevannsstrømmer og periodevise innstrømninger (vår/sommer) i fjordbassenget mellom Engebø og utover mot terskelen (220 m) ved Svanøy.»
2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA Kommentar: Her har HI utelatt relevant og viktig informasjon. Dette er informasjon som var lett tilgjengelig og som man derfor bør kunne forvente at en utnevnt ekspertgruppe tilegner seg og referer til, dersom de har til hensikt å forholde seg til de grunnleggende forskningsetiske prinsippene. Gjentatte grove regnefeil til fordel for enkelte forskeres personlige syn på saken, oppfattes også i manges øyne som stridende mot de forskningsetiske prinsippene. |
NIVA’s kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen synes å være at sedimenteringsforsøkene er i rimelig bra overensstemmelse med det en kan vente ut fra Stokes’ lov for utsynking av enkeltpartikler, og at synkehastighetene er mer enn 10 ganger så høye som det HI legger til grunn i sitt høringsnotat. Det må også understrekes at resultatene i rapport #1 og #4 gjelder med naturlig aggregering i sjøvann, uten bruk av Magnafloc. HI har ikke henvist til #4 i KUen som er den sentrale rapporten som beskriver transport og utsynking av finfraksjonen. HIs høringsuttalelse omtaler heller ikke hvordan avgangsplumen strømmer ned mot sjøbunnen som en tetthetsstrøm fordi skyen av partikler har en høy egenvekt (stor partikkeltetthet og uvanlig høy egenvekt på partiklene pga. mineralsammensetningen). Dette fører til at spredningen av finstoff skjer langs bunnen i et lag som er 10-20 m tykt. HI nevner heller ikke naturlige flokkuleringsprosesser i sin uttalelse og som vil bidra til høyere utsynkingshastigheter enn om partiklene sedimenterte som enkeltpartikler. I KUen konkluderes det med at finstoffet synker ut innenfor terskelen ved Hegreneset (ca. 8-10 km fra Engebø) og at det aller meste synker ut innen noen hundre meter fra utslippet.»
|
|
HI sier:
«Utslippet har en restmengde av ferskvann og er blandet før utslipp med sjøvann. Avhengig av hvor mye sjøvann som blandes inn i utslippet, vil vannfasen i utslippet ha mindre tetthet enn dypvannet. Ettersom mer og mer av partiklene synker ut, kan utslippsskyen med restinnhold av finpartikulært materiale til slutt bli lettere enn dypvannet. Da vil utslippsskyen få oppdrift og kunne spre seg oppover i vannmassene og ha en vesentlig betydning for den vertikale fordelingen av partikler.»
2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA
Kommentar: Volumet av en eventuell innblanding av ferskvann i avgangsslurrien vil være marginal i forhold til tilført mengde av ferskvann i det øvre vannlaget fra de 11 elvene som har utløp i Førdefjorden. Disse 11 elvene tilfører årlig en mengde ferskvann som tilsvarer ca. 20% av hele fjordvolumet. Dette vil ha en motsatt effekt av den effekten HI fremstiller, men denne effekten har de utvalgte ekspertene valgt å ikke kommentere. Dette strider i manges øyne mot god forskningsetisk praksis. Dette er for det første informasjon som man bør kunne forvente at eksperter på området har god kjennskap til og kunnskap om. For det andre er dette informasjon som ikke støtter enkelte forskeres personlige syn.
|
NIVA’s kommentar til HI's påstand:
«Konklusjonen er at slik oppblanding vil være et lokalt, avgrenset fenomen, som kan minskes eller unngås ved å dimensjonere utslippet optimalt.»
2009-11-18 [NIVA] Kommentarer til Havforskningsinstituttets høringsuttalelse til søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i Engebøfjellet - Transport og spredning av gruveavgang i Førdefjorden |
| HI sier: «For å illustrere dimensjonene av bunnbelastningen av finpartikulært materiale fra gruvedriften, har vi beregnet mengden av sedimentert finfraksjon i Førdefjorden mellom Svanøy og Engebø etter ca. 50 års drift. Vi forutsetter at 80% av finfraksjonen sedimenterer i dette fjordområdet. Fordelt over ca. 15 km2 (dypere enn 250 m) vil det i middel på hver kvadratmeter sedimentere ca. 1,8 tonn finfraksjon som tilsvarer en sedimenthøyde på ca. 1,3 meter. I praksis vil sedimentering av finfraksjonen være størst i de indre delene av fjorden nærmere utslippsledningen ved Engebø, hvor sedimenthøyden trolig vil kunne komme opp i 3-4 m over naturlig sjøbunn. Dette er altså utenfor, og kommer i tillegg til, den store kjeglen av sand som dannes rett ved Engebø» 2009-09-28 [HI] Høringsuttalelse fra Havforskningsinstituttet vedrørende søknad om utslippstillatelse for utvinning av rutil i engebøfjellet – Nordic Mining ASA Kommentar: HI legger til grunn at de minste partiklene (0,02-0,005 mm) vil ha en synkehastighet på 2,4-0,15 m/døgn og at utslippsrøret vil stå 25 meter over fjordbunnen. Med en gjennomsnittlig strømningshastighet på 3 cm/s, vil ifølge HI de minste partiklene (0,005 mm) befinne seg 430 km unna utslippspunktet når de treffer bunnen. De litt større partiklene (0,02 mm) vil være 27 km unna utslippspunktet. Videre har HI regnet seg frem til at sedimentering av finpartiklene innenfor et areal på 15 km2 fra utslippspunktet vil tilsvare 26 mm pr. år. Den årlige sedimentasjonsraten som HI har regnet seg frem til har de basert på at 1,8 tonn finfraksjon vil ha et volum på på 1,3 m3, dvs. en egenvekt på 1,38 kg/dm3. Når eklogittavgangen har en gjennomsnittlig egenvekt på 3,38 kg/dm3 og sjøvann med salinitet 35 har en egenvekt på 1,028 kg/dm3, må sedimentasjonslaget til HI bestå av 15% eklogittavgang og 85% sjøvann. Altså ca. 6 deler vann og 1 del eklogitt. HI legger altså til grunn en synkehatighet som er en faktor 10 for lav ift. Stoke's lov for utsynkning. Dette medfører at de letteste partiklene har forlatt fjorden og vel så det før de sedimenter og når de først sedimenterer vi de små partiklene ikke legge seg oppå hverandre, men være homogent blandet med sjøvann i et forhold 1:6. |
De forskningsetiske prinsippene:
6. Forskeren og forskningsinstitusjonen har ansvar for å utøve sannferdig forskningspraksis.
«Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav. Forskningen skal ikke skjule, fordreie eller forfalske noe, dette være seg i planlegging, gjennomføring eller rapportering av forskning. I henhold til Forskningsetikkloven kan saker framlegges for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning.»
2010-01-18 [De nasjonale forskningsetiske komiteene] Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi |
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
| HI's faglige råd: «Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.» HI's faglige råd:«Etter våre beregninger vil store sedimentmengder spre seg over et areal ca. fem ganger større enn forutsatt i KU-en. Gjennomsnittlig sedimentering ved endt gruvedrift blir 1,3 m i områdene utenfor selve deponiet.» HI's faglige råd:«Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.» HI's faglige råd:«Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 4:
«HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for gytefeltet for torsk i Redalsvika.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
Kommentar: Spredningsscenariene som HI legger til grunn for sin rådgivning til Fiskeridirektoratet ble dementert av NIVA 18 november 2009 (Se NIVA's kommentarer til hvert enkelt punkt ovenfor). - HI har brukt en faktor 10 for lav synkehastighet - HI har beregnet at sedimentlaget består av 6 deler vann og 1 del eklogitt - På grunn av at HI har benyttet en faktor 10 for lav synkehastighet på finpartiklene vil de letteste partiklene ha forlatt Førdefjorden før de sedimenterer. De letteste partiklene vil være utenfor Stavanger dersom de drar sørover eller ved Kristiansund om de drar nordover. -HI opererer med en egen definisjon på partikkelstørrelse for finfraksjon, de unnlater å nevne faglig veldefinerte prinsipper som f.eks. naturlig flokkulering i sjøvann og ellers annen viktig og relevant informasjon som det må kunne forventes at et utnevnt ekspertpanel innen faget har kunnskap om. I manges øyne kan det på bakgrunn av dette virke som at de forskningsetiske prinsippene ikke har blitt fulgt når råd har blitt gitt til Fiskeridirektoratet. |
|
HI sier:
«Kystvannets utveksling mellom kyst og fjorder over terskelnivå og forflytning langs kysten gir grunn til å anta at dype fjord- og kystområder virker som ”sedimentasjonsfeller” for partikulært organisk materiale. Endringer i antropogen tilførsel (avrenning fra land, utslipp fra fiskeoppdrett m. m.) og i kystvannets egenskaper i et større perspektiv (klimaendringer, endret lysmiljø, vannkraftreguleringer m.m.), vil kunne påvirke effekten av denne sedimentasjonsfellen. Det er vanskelig å anslå omfanget av påvirkningen, men kunnskapsgrunnlaget er avgjørende for hvordan framtidige aktiviteter i kystvannet på best mulig måte skal kunne rettes inn mot ønsket om økt matproduksjon og karbonlagring.»
|
|
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
