Skremmeeffekt

 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 15:
«Grytelva og Redalselva som vil bli influert av gruvevirksomheten, er viktige oppvekstområder for ål. Her fins det også elvemusling.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 16:
«Førdefjorden er en nasjonal laksefjord.»
 
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL
Fosså sier:
«Torsken er spesielt følsom for lyd og det er overveiende sannsynlig at både villtorsk og oppdrettstorsk i et anlegg i nærheten kommer til å blir stresset og påvirket av lydbølgene.»

2009-03-04 [Fosså/Fiskeribladetfiskaren] Et massivt inngrep
 
   
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
HI sier:
«Utvandrende laks og innvandrende gytefisk på nordsiden av fjorden vil oppleve "sterke skremmestimuli". Lydtrykkene er også så høye at i implosjonsdelen av lydpulsen kan laks trekke sjø inn i svømmeblæren som kan føre til endret adferd over en viss tid.»

2009-09-25 [HI] Høringsuttalelse vedrørende reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune
Fra konsekvensutredningen:
«Lydtrykknivået ved sprengning vil være på ca. 190 dB, som er opp til 20-30 dB over fryktterskelen for laks og torsk. Det gjøres oppmerksom på at dette gjelder lydtrykk tett ved land utenfor Engebø og er ikke representativt for lydtrykk på motsatt side av fjorden hvor oppdrettsanleggene ligger. Her vil lydtrykket være ca. 20 dB lavere og nært terskelnivå for frykt hos laks og torsk. Fryktterskelen for laks og torsk er på ca. 160 dB ved en lydfrekvens på 15-30 hZ, som tilfelle er ved sprengning i Engebøfjellet (fryktterskelen er laveste nivå av en lydstimulus der fisken reagerer med endret atferd). Det er utarbeidet forslag til nytt bore- og sprengningsmønster for reduksjon av effekter av sprengning.»

2009-05-11 [NOM/Asplan Viak/NIVA] Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune
   
2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010
   
   
2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner
HI's faglige råd:
«Vandrende laks og smolt fra og til den nasjonale laksefjorden kan bli påvirket av sprengningene i Engebøfjellet og redusert vannkvalitet hvis partikkelskyene når overflatelagene på ugunstige tidspunkt.»
 
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 16:
«Førdefjorden er en nasjonal laksefjord.»

Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: 
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
Fra konsekvensutredningen:
«Lydtrykknivået ved sprengning vil være på ca. 190 dB, som er opp til 20-30 dB over fryktterskelen for laks og torsk. Det gjøres oppmerksom på at dette gjelder lydtrykk tett ved land utenfor Engebø og er ikke representativt for lydtrykk på motsatt side av fjorden hvor oppdrettsanleggene ligger. Her vil lydtrykket være ca. 20 dB lavere og nært terskelnivå for frykt hos laks og torsk. Fryktterskelen for laks og torsk er på ca. 160 dB ved en lydfrekvens på 15-30 hZ, som tilfelle er ved sprengning i Engebøfjellet (fryktterskelen er laveste nivå av en lydstimulus der fisken reagerer med endret atferd). Det er utarbeidet forslag til nytt bore- og sprengningsmønster for reduksjon av effekter av sprengning.»

2009-05-11 [NOM/Asplan Viak/NIVA] Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvinning av rutil i Engebøfjellet i Naustdal kommune
HI's faglige råd:
«Den rødlistede og kritisk truede ålen kan bli negativt påvirket av endringer i vannkjemi, vannføring og uhellsutslipp i Grytaelva.»


Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 15:
«Grytelva og Redalselva som vil bli influert av gruvevirksomheten, er viktige oppvekstområder for ål. Her fins det også elvemusling.»

Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning: 
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
NIVA sier:
«Total bergfangst i dagbruddsfasen er om lag 80 millioner tonn malm og gråberg. Av dette er 45 millioner tonn malm, noe som tilsvarer en malmproduksjon på ca 3-4 millioner tonn i året, og en tilsvarende gråbergsproduksjon på ca 2-3 millioner tonn. Gråberg deponeres som grovskutt stein i dalsøkket nordøst for dagbruddet.»

2008-11-11 [NIVA] Spredning av partikler i overflatelaget utenfor Engebøfjellet
2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013
   
HI sier:
«Partikler i vannet og sprengninger fra gruveområdet kan skremme vekk fisk som er på vandring til gyteområdene, men på dette området er det fremdeles mangel på mer eksakt kunnskap.»
 
2013-12-13 [HI] Enorme mengder gruveslam i Førdefjorden
 
HI sier:
«I Førdefjorden kan partikkelskyer og lydtrykk fra sprengninger skremme vekk fisk som er på vandring til gyteområdene i fjorden. Hvis dette fører til at nye generasjoner av fisk mister informasjon om hvordan de skal finne disse gyteplassene, så er risikoen høy for at gyteplassene vil gå tapt.»
 
2014-10-07/2015-04-23 [HI] NIVA-direktør bagatelliserer forurensning av Førdefjorden
Nordic Rutile sier:
«NGI og Havforskningsinstuttet gjennomførte i konsekvensutredningen beregninger av lydtrykknivåer i fjorden basert på en maksimal salvestørrelse på 530 kg, ref KU rapport NGI 2008,Virkning på fisk – Estimerte vibrasjoner på sjøbunn fra Engebøfjellet, og KU rapport HI 2008, Vurdering av effekter på fisk i oppdrettsanlegg i Førdefjorden.
 
De estimerte lydtrykkene var:
På nordsiden av fjorden ved Engebøneset: 187 - 192 dB re 1 µPa
Ved konsesjonen for torsk ca. 1,7 km syd for Engebøneset: 167 - 172 «
 
HI konkluderer med at at lydtrykket kan være ca. 30 dB over skremmeterskelen for laks på nordsiden av fjorden og ca. 25 dB over skremmeterskelen for torsk ved oppdrettskonsesjonen ved Russeneset ca. 1.700 meter unna.
 
Som en del av tilleggsvurderingene valgte Nordic Mining og ikke gjøre en oppdatert beregning av lydtrykkene basert på det alternative sprengningsopplegget. Bakgrunnen for dette var at de empiriske metodene for beregning av vibrasjoner i sjø som følge av sprengninger på land er kompliserte og beheftet med betydelig usikkerhet. DNV GL har derfor i sin vurdering av potensielle effekter basert seg på lydtrykknivåene fra det opprinnelige sprengningsmøsnteret. 
 
Ved en reduksjon i salvestørrelse på ca. 80% ned til ca. 130 kg per hull, som beskrevet for det alternative sprengningsopplegget, forventes lydtrykknivåene å være lavere enn i beregningene vist ovenfor.»

2014-09 [NOM] Beskrivelse av bore- og sprengningsmønster
2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015
 
Miljødirektoratet sier:
«Støy fra virksomheten vil oppleves som størst de første årene i forbindelse med anleggsfasen og åpningsfasen av dagbruddsdriften. Gjennom de vilkår vi anbefaler knyttet til støygrenser, vil nivåene ligge under grensene i gjeldende støyretningslinjer.»
 
«Nye spredningsberegninger viser at det er lite sannsynlig med spredning av avgangsmasser utover det planlagte sjødeponiområdet og oppover i vannsøylen.»
 
«Det har tidligere vært knyttet usikkerhet til spredning av de resterende 10 prosent av massene som består av finpartikler. De nye beregningene viser at disse partiklene i stor grad vil deponeres i det avsatte deponiområdet fordi de binder seg sammen (flokkulering), som skjer naturlig i sjøvann og ved kjemiske hjelpemidler, og dermed synker raskere.»
 

2015-04-17 [Miljødirektoratet] Miljødirektoratets anbefaling om gruvedrift i Engebøfjellet

 
Klima- og miljødepartementet sier:
«For å redusere mulige skremmeeffekter på fisk i fjorden stilles det derfor i punkt 1.3 i tillatelsen vilkår om at det skal utarbeides brytnings- og sprengningsplaner hvor sprengninger skal unngås i den sentrale utvandringsperioden for smolt (15. mai-15. juni).»

 

2015-06-05 [Klima- og miljodepartementet] Nordic Mining ASA —tillatelse til gruvevirksomhet i Engebofjellet
  Universitet i Melbourne og NINA sier:
«Halvparten av oppdrettslaksen har hørselskader grunnet misdannelse»

«Vår forskning tyder på at fisk som er plaget med denne misdannelsen kan miste opptil 50 prosent av hørselen.»

«Noe ved oppdrettsprosessen forårsaker misdannelsen. Vi må nå finne ut hva som er årsaken, så at vi kan hjelpe den globale laksenæringen til å produsere fisk med akseptable velferdsstandarder.»

«Over to millioner tonn oppdrettslaks produseres hvert år, med mer enn en milliard fisk slaktet. Vi regner med at omtrent halvparten av disse fiskene har misdannelse av øresteinene, og dermed har skader på hørselen.»

«Hvert år blir milliarder av laksefisk oppdrettet i settefiskanlegg og sluppet ut i elvene i Nord-Amerika, Asia og Europa for å øke ville bestander, men deres overlevelse er ofte 10-20 ganger lavere enn for villaksen. Hørselstap kan hindre at fisk oppdager rovdyr og begrense deres evne til å navigere tilbake til elva der de ble født.»

2016-04-28 [UiM/NINA/iLaks] Halvparten av oppdrettslaksen har hørselskader grunnet misdannelse