Havforskningsinstituttet

Publisert: 2016-04-21  Sist oppdatert: 2016-06-27                                                        INNSIGELSEINNSTILLINGTILLEGGSUTREDNING

Havforskningsinstituttet finansieres over statsbudsjettet for å gi forskningsbaserte råd til Fiskeridirektoratet, først og fremst innen tradisjonelt havbruk og forvaltning av fiskeressurser. I regjeringens tildelingsbrev 2016 til Havforskningsinstituttet er hovedmålet til instituttet tydelig definert:
 
«Havforskningsinstituttet skal være en ledende leverandør av kunnskap og råd for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene.»
 
Gruveteamet, som sorterer under Havforskningsinstituttet, gav faglige råd i forbindelse med sjødeponiplanene i Førdefjorden samme dag som Fiskeridirektoratet region vest leverte sin innsigelse til reguleringsplanen 10.09.2010. Rådene innen deponering av gruvedrift skal ifølge tildelingsbrevet være basert på forskning, de skal være vitenskapelige og som alle andre forskningsbaserte institutter må de følge de forskningsetiske prinsippene.
 
Tre dager senere (13.09.2010) gav Havforskningsinstituttet faglig bistand til vurdering av strømforhold og spredning av sedimenter i vannmassene i forbindelse med en farledsutvidelse (Rødvikrenna). Forurenset sjøbunn skal mudres og legges i sjødeponi. Total mengde som skal mudres er 1,5 millioner tonn. Havforskningsinstituttet konkluderer her med at massene som skal deponeres utgjør kun et lite ekstra bidrag sammenlignet med sedimentmassene som årlig tilføres fra Glomma. 
 
Den faglige bistanden som Havforskningsinstituttet gav i forbindelse med farledsutvidelsen og de faglige rådene som HI's gruveteam har gitt i forbindelse med sjødeponiplanene i Førdefjorden korrelerer på ingen måte. Dette til tross for at Ove Arne Midsund, som har signert flere av høringsuttalelsene for gruveteamet vedrørende engebøsaken, også har signert den faglige vurderingen i forbindelse med farledsutvidelsen.
 
 
6 eksempler på ikke-korrelerende faglige råd:
 
1 Sedimentering
I forbindelse med farledsutvidelsen tas naturlig tilførte sedimenter med i betraktningen som en vesentlig komponent for å vurdere effekten av tiltaket. Tiltaket planlegger å deponere 1,5 mill. tonn sedimenter hvorav 150 000 m3 er forurenset av miljøgifter. Til sammenligning nevnes det at Glomma tilfører mellom 100 og 300 millioner tonn sedimenter til fjordsystemet årlig. Det konkluderes med at deponeringen på 1,5 millioner tonn kun utgjør mellom 0,5 og 1,5% av den naturlig tilførte sedimenteringen fra Glomma. Sedimentering ifm. tiltaket vurderes derfor som liten sammenlignet med den naturlige sedimenteringen.
 
Glomma deles i Vesterelva og Østerelva med vannføring på hhv. ca. 800 m3/s og 500 m3/s, tilsammen ca. 1300 m3/s. 
 
Til sammenligning er gjennomsnittlig vannføring i de 11 elvene i Førdefjorden beregnet til 93 m3/s. Dette tilsvarer 7% av vannføringen fra Glomma. Forenklet kan man si at tilført sedimentmengde fra disse elvene ligger på mellom 7 og 21 millioner tonn årlig. Ved å se på hvilke typer nedbørsfelt og andel av de enkelte naturtypene som utgjør nedbørsfeltet til elvene ved Førdefjorden er det beregnet at årlig tilført mengde sedimenter er 27,9 millioner tonn. Det betyr at den planlagte deponeringen på 4 millioner tonn pr. år tilsvarer ca. 14% av den naturlige sedimenteringen.
 
Dette momentet har gruveteamet valgt å utelate når de ga faglige innspill om effektene av tiltaket ved Førdefjorden til Fiskeridirektoratet.
 
 
2 Ålegress
I farledsvurderingen fremstilles Ålegress som en robust ovenfor økte partikkelkonsentrasjoner og som mest sannsynlig vil komme seg fint igjen dersom den svekkes under mudringsprosessen. 
 
Blant de faglige rådene vedrørende Førdefjorden trekkes Bern-konvensjonen fra 1979 frem som ny og viktig informasjon i 2011, og det er derfor svært viktig å beskytte ålegrass, dette til tross for at ålegrass i Førdefjorden er funnet ved Gryteskjeret, i indre deler av Redalsvika og noen få plasser i Gjelsvika. Dvs. ikke i influensområdet på 300 meters dyp. Ålegras lever hovedsaklig i overflatelaget, men noen ganger ned mot 10 meters dyp.
 
Dette er inkonsekvent rådgivning. At ålegress lever i vannlinja, og dermed ikke i influensområdet, er i tillegg et moment som gruveteamet valgte å utelate når de ga faglige innspill om effektene av tiltaket ved Førdefjorden til Fiskeridirektoratet.
 
 
3 Tungmetallkonsentrasjoner
I Havforskningsinstituttets farledsvurdering vurderes tungmetallkonsentrasjonen i sedimentene (hvorav 10% av sedimentene er sterkt modifiserte av miljøgifter) som relativt lave, mens i Førdefjorden er det i følge gruveteamets leder den største planlagte miljøkatastrofen å deponere avgangsmasse som er godkjent for tildekking av forurenset sjøbunn i fjorden.
 
Dette er inkonsekvent rådgivning og et tydelig eksempel på at gruveteamet har valgt å utelate relevant informasjon når de ga faglige innspill om effektene av tiltaket ved Førdefjorden til Fiskeridirektoratet.
 
 
4 Bunnlevende dyr og bløtbunnsfauna
I forbindelse med farledsutvidelsen forventes det i konsekvensvurderingen at fauna vil reetablere seg relativt raskt etter at tiltaket avsluttes. Dette har ikke Havforskningsinstituttet noen motforestillinger mot. For Førdefjorden er Havforskningsinstituttets faglige råd at man ikke vet om bunnlevende dyr og bløtbunnsfauna vender tilbake.
 
For fageksperter burde det være innlysende at bunnlevende dyr og bløtbunnsfauna vender tilbake, og dette tyder på at relevant informasjon har blitt utelatt når faglige råd ble gitt til Fiskeridirektoratet.
 
 
5 Miljøgifter
I konsekvensutredningen er det beregnet at 10-20 kg med kobber tilføres fjordsystemet daglig fra Glomma og at fritidsbåtene tilfører omtrent samme mengde i sommerhalvåret. Sedimentprøver viser at 15-45 tonn med kobber og 10-20 tonn med bly blir tilført Glomma årlig og at tungmetallene i de forurensede sedimentene derfor kun bidrar med en marginal økning. Havforskningsinstituttet mener konsentrasjonene i de forurensede massene er relativt lave.
 
Hva Førdefjorden angår, mener gruveteamets leder at deponering av gruveavfall, som har samme bakgrunnskonsentrasjon av tungmetaller som de naturlige sedimentene som ligger på bunnen idag, er forgiftning av et fjordsystem.
 
Dette er inkonsekvent rådgivning og nok et tydelig eksempel på at gruveteamet har hatt en helt spesiell rolle når de ga faglige innspill om effektene av tiltaket ved Førdefjorden til Fiskeridirektoratet.
 
6 Strømningsforhold og resuspensjon
Om strømningsforhold og resuspensjon forklarer Havforskningsinstituttet at de ikke har detaljkunnskap om modellverktøyene SINMOD eller DREAM, men at de synes antagelsene og vurderingene virker fornuftige. I modellen er ekstremvannføring i Glomma på 4000 m3/s lagt inn, som kan forekomme ved f.eks. vårflommen. Denne vannføringen vil gi størst resuspensjon. Modellen viser en strømhastighet i området 30-100 cm/s i overflatelaget ved deponiområdet. Konsekvensutredningen stadfester at det ikke er disse sterke strømmene ved overflaten som bestemmer graden av resuspensjon, men strømforholdene nær bunn hvor deponiet skal ligge. Dette er på 15-20 meters dyp. På dette dypet ligger strømhastigheten på rundt 20 cm/s.
 
For Førdefjorden poengterte gruveteamet at selv svake strømmer var av stor betydning for spredningspotensialet og resuspensjon.
 
Dette er inkonsekvent rådgivning og et tydelig eksempel på at gruveteamet har hatt en spesiell rolle når de har gitt råd og innspill om konsekvenser av tiltaket ved Førdefjorden til Fiskeridirektoratet.
 

Oppdrettsnæringens rådgivere går så langt at de kaller HI's arbeider for agendaforskning og har satt advokater på saken. Om det også skulle være tilfellet i saken innrammet ovenfor, så må agendaen her enten være geografisk orientert og/eller være av personlig karakter, eller så må agendaen ha vært å gjøre det foreslåtte deponiet i Førdefjorden om til en prisippsak i håp om å stoppe den planlagte veksten innen mineralnæringen i Norge.

Fiskeridirektoratets høringsuttalelse til tilleggsutredningene ble oversendt til Nærings- og fiskeridepartementet 28.10.2014, dagen etter at Havforskningsinstituttet offentliggjorde sin faglige vurderinger av utredningene. Fiskeridirektoratets svar er hovedsaklig basert på Havforskningsinstituttets vurderinger datert 27.10.2014:
 
HI finner en rekke feil og mangler med de nye undersøkelsene for Engebøprosjektet, bl.a. om DNV GL rapporten:
 
  1. «Strømmodellen som er brukt viser i liten grad potensialet for spredning.»
  2. «Med de nye mengdene av Magnafloc 155 som foreslås, blir konsentrasjonen av akrylamid (kreftfremkallende stoff) i utslippet økt og avstanden til grenseverdiene betydelig redusert.»
  3. «Rapporten konkluderer at videoen viser en fauna med få arter og individer. Denne konklusjonen stemmer ikke overens med den foreliggende dokumentasjonen. Faunaen er derimot typisk for en frisk og upåvirket fjord med minst normale tettheter av store bunndyr.»
  4. «Metoden til å undersøke ål er helt feilaktig og kan ikke gi svar på om det kan finnes modnende ål (blankål) i det påtenkte deponiet.»
    •  
  5. «Rapporten kommer ikke med nye opplysninger som rokker ved usikkerhet om torsk på vandring inn til gytefeltene kunne skremmes vekk av partikler og sprengninger.»
  6. «Det ble benyttet feil metodikk i forsøket på å påvise torsk på gytevandring. Både tidspunktet på året, garntypene samt stedene og måten de ble satt var uegnet til å undersøke gytevandring for torsk.»
  7. «Det er en rekke feil og mangler med observasjonene fra videoene som for eksempel feil artsbestemmelser og manglende registreringer av fisk som faktisk er tilstede på videoene. Et spesielt tilfelle er feilbestemmelsene av flere «Langer» som alle skal være blålange. Blålange er i følge Artsdatabanken rødlistet i 2010 som sterkt truet med koden EN.»
  8. «DNV GL -rapporten konkluderer at ”Resultatene indikerer ingen viktige gytefelt for torsk i deponiområdet i prøvetakingsperioden”. Dette er som ventet da prøvetakingen foregikk for sent på året.»
  9. «Havforskningsinstituttet har tidligere vist at det i 2010 og 2011 var betydelig gyting av torsk både i Redalsvika og Gjelsvika.»
  10. «Havforskningsinstituttets undersøkelser i 2014 bekrefter og forsterker resultatene fra 2010 og 2011. I og rundt det mulige gruvedeponiet, og spesielt på Redals- og Liavika, er det funnet en av de høyeste konsentrasjonene av torskeegg i Sogn og Fjordane. Også i Gjelsvika, rett vest for deponiet, ble det funnet svært høye konsentrasjoner av torskeegg.»
  11. «Førdefjorden er også et viktig gyteområde for sandflyndre, brosme, gapeflyndre og skrubbe.»
  12. «Det er registrert store mengder langeegg vest for Engebøneset. Halvparten av langene fanget i en undersøkelse i 2008 var blålange. På videofilmene fra det planlagte deponiområdet ble det registrert unge individer av blålange. Dette kan tyde på at det er blålange som gyter her. Det vil i tilfelle bli historiens første påviste gytefelt for den sterkt truede og rødlistede blålangen. Det må imidlertid genetisk prøvetaking av eggene for å konstatere om eggene er fra vanlig lange eller blålange.»
  13. «Havforskningsinstituttet vil anbefale at de foreslåtte grenseverdiene for fisk justeres både i henhold til føre-var-prinsippet og eksisterende litteratur på marin fisk. Tre forhold må vurderes; (1) at prosjektet dreier seg om industriskapte partikler av en type hvis effekter på livet i sjøen ikke er undersøkte, at det (2) må legges inn sikkerhetsmarginer basert på føre-varprinsippet, og at det (3) må foretas en vurdering på økosystemnivå»

HI finner også feil og mangler med Sintef-rapporten «Strømmodellering med SINMOD i Førdefjorden» (SINTEF-rapport F26336):

  1. «Dokumentasjonen av forfatterenes kompetanse mangler siden det ikke finnes referanser til kunnskapsstatus – altså er ikke rapportene i tråd med god vitenskap.»
  2. «Analysene av observasjoner og strømmodellresultater er mangelfulle. Den viktigste mekanismen for transport av vannmasser i dypet av fjordene er ikke omtalt eller analysert.»
  3. «Alt i alt hefter det fortsatt en usikkerhet ved resultatene og om forfatterene har hatt tilstrekkelig kunnskap til å utføre dette arbeidet.»
  4. «Rapportene representerer ikke analyser en burde kunne forvente i en såpass betydningsfull sak.»