Innstilling (Del 2 av 3)

Publisert: 2016-05-24  Sist oppdatert: 2016-06-13                                                        INNSIGELSEINNSTILLINGTILLEGGSUTREDNING

Fiskeridirektoratet fikk oversendt innsigelsessaken fra Miljøverndepartementet sommeren 2011 for uttalelse.
 
Underveis, mens innsigelsen var til behandling hos fiskeridirektoratet, kommer saksbehandler og sjødeponimotstander Frank Jacobsen i Fiskeridirektoratet med følgende uttalelse til fish.no:
«Fiskeridirektoratet er bekymret for livet i fjorden, for fisken som lever der, for dens gyte- og oppvekstområder og for fiskeri og akvakultur. Til syvende og sist dreier det seg om helt fundamentale behov, som fiskernes og oppdretternes levebrød og mat på bordene i de tusen hjem. Derfor har vi fremmet innsigelse mot reguleringsplanen, heter det avslutningsvis i meldingen fra Fiskeridirektoratet.»
 2011-11-23  [fish.no] Utslipp vil få fatale følger for livet i fjorden
 
Fiskeridirektoratet behandlet  den regionale innsigelsen  og offentliggjorde sin innstilling 12.01.2012. Fiskeridirektoratet vurderte:
 
  1. Høringsuttalelsen fra Havforskningsinstituttet til reguleringsplanen (25.09.2009)
  2. Innsigelsen fra Fiskeridirektoratet region Vest (10.09.2010)
  3. Ny kunnskap*: «Etter at konsekvensutredningen ble gjennomført, har det blitt utført flere undersøkelser vedrørende marinbiologiske og fysiske forhold i Førdefjorden. Disse undersøkelsene bringer ny og verdifull kunnskap som kan ha stor betydning for beslutningsgrunnlaget. Vi viser også til vårt vedlagte brev av 20.12.2011 til Nordic Mining der denne kunnskapen er ytterligere utdypet.»
*) Ny kunnskap besto av følgende:
  1. Koraller i Førdefjorden: ”Koraller i Førdefjorden”, notat av Helge Fosså og Terje van der Meeren, Havforskningsinstituttet, datert 6.7.2011. Dette notatet finnes ikke tilgjengelig.
  2. Oppdaterte hydrografimålinger i Førdefjorden: Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 3 - 2010 Link til: TOBISTOKT I NORDSJØEN 22. APRIL - 09. MAI 2011??
  3. Partikkelspredning og konsekvenser for torsk: ”Ny viktig informasjon om Førdefjorden i anledning mulig gruvedrift i Engebø”, notat fra Havforskningsinstituttet datert 11.11.11. HI sine kommentarer samsvarer ikke med figurene.
  4. Gytefelt for kveite i Førdefjorden: En udokumentert påstand fra fiskere
  5. Ålegraseng i Redalsvika: Konvensjon av 19. september 1979 (Ny kunnskap?) vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder.
 
Basert på den nye kunnskapen og høringsuttalelsen fra gruveteamet, vurderte Fiskeridirektoratets saksbehandler Frank Jacobsen innsigelsen og konkluderte med følgende:
 
«Det planlagte deponeringsområdet for gruveavgang i Førdefjorden kan få store negative følger for livet i fjorden og for sjømatnæringen. Flere viktige regionale og nasjonale interesser er truet; et gyte- og oppvekstområde for kysttorsk, et sannsynlig gytefelt for kveite, låssettingsplasser for fiske etter brisling, sild og makrell, akvakulturvirksomhet samt at Førdefjorden er en nasjonal laksefjord. Vi mener konsekvensene av tiltaket for disse viktige regionale og nasjonale interessene er mangelfullt utredet. Dette mangelfulle kunnskapsgrunnlaget tilsier at føre-vâr-prinsippet kommer til anvendelse. Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag. Fiskeridirektoratet vil derfor tilrå at innsigelsen blir tatt til følge.»
 
Fiskeridirektoratets Frank Jacobsen har på sin twitterkonto tidligere vist hva han mener om sjødeponi:
 
Innstillingen trekker frem følgende 16 punkter som grunnlag for å opprettholde innsigelsen:
 
Fiskeridirektoratet legger vekt på følgende momenter i vår vurdering av reguleringsplanen:
  1. 6 mill tonn gruveavgang, hvorav 600.000 - 900.000 tonn finfraksjon, skal dumpes rett i fjorden årlig i 40-50 år med negative følger for livet i fjorden.
    • HI's faglige råd: «Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.» FEIL
  2. Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.
    • HI's faglige råd: «Vi kan ikke se at man per i dag har et tilstrekkelig empirisk grunnlag til å kunne vurdere hvilke konsekvenser gruvedriften vil ha på laksebestanden i Nausta. Ifølge kap. 6.3 i stortingsproposisjon 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder skal føre-var-prinsippet anvendes ved manglende kunnskap» FEIL
  3. Havforskningsinstituttet (HI), som er vår fremste rådgiver om livet i havet, har dokumentert et viktig gyte- og oppvekstområde for kysttorsk i Redalsvika. Kysttorsken er bestandsmessig på et lavmål.
    • HI's faglige råd: «Torsken må også svømme gjennom dumpingsområdet for å komme inn til gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika, og også når den skal inn gjennom Ålasundet til det nylig påviste gytefeltet innerst i fjorden ved Førde.» FEIL
  4. HI har gjennomført nye modellsimuleringer for partikkelspredning i Førdefjorden. Målingene viser at det er fare for at finfraksjonen i gruveavgangen vil kunne spres, noe som vil ha store negative konsekvenser for   gyt efeltet for torsk i Redalsvika.
    • HI's faglige råd: «Finfraksjonen av gruveavfallet vil spre seg til store deler av fjorden, og problemene vil øke med tiden.» FEIL
    • HI's faglige råd: «Etter våre beregninger vil store sedimentmengder spre seg over et areal ca. fem ganger større enn forutsatt i KU-en. Gjennomsnittlig sedimentering ved endt gruvedrift blir 1,3 m i områdene utenfor selve deponiet.» FEIL
    • HI's faglige råd: «Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.» FEIL
    • HI's faglige råd: «Etter 10-15 år er utslippspunktet over terskeldypet. Da kan suspensjonsskyen som dannes av utslippene av finfraksjonen på opptil 900.000 tonn årlig, spre seg utenfor terskelen ved Svanøy.» FEIL
  5. HI mener at gruvepartikler kan ha stor skade både på torsken som skal inn å gyte i Redalsvika og på de tidlige livsstadiene hos torsken.
    • HI's faglige råd: «Mellomlagsstrømmer kan periodevis løfte partikkelskyene opp i vannsøylen, muligens helt opp i overflatelagene.» FEIL
  6. HI mener at effekten av Magnafloc 155 ikke vil redusere partikkelspredningen.
    • HI's faglige råd: «Testen med Magnafloc er helt uten relevans for virkeligheten. I laboratorieforsøk er det brukt en konsentrasjon av Magnafloc som er flere tusen ganger høyere enn det som er planlagt brukt i praksis. Det er ingen dokumentasjon på at finfraksjonen i praksis vil bindes.» FEIL
    • HI's faglige råd: «Mange konklusjoner om effekter på økosystem og naturverdier i KU-en bygger på at finfraksjonen av gruveavfallet ikke skal spre seg mye utover selve deponiområdet. Dette bygger blant annet på at finfraksjonen skal kontrolleres og sedimenteres ved hjelp av Magnafloc. Vi kan ikke se at effekten av Magnafloc er dokumentert. Derfor er vår vurdering av effektene av gruveavfallet langt mer alvorlig enn det som det konkluderes med i konsekvensutredningen.» FEIL
  7. Det er også planlagt et landdeponi for gruveavgang. Skjer det et uhell i landdeponiet, vil gruveslammet gå via elva og rett i gyte- og oppvekstområdet i Redalsvika.
    • HI's faglige råd: «Vi vil spesielt vise til gytefeltet i Redalsviken innenfor Grytaskjeret der Grytaelva munner ut. Sprengningsstøv, mulig tilførsel av sigevann fra gråbergsdeponi og en reell risiko for utslipp av store mengder sedimenter ved et eller flere tilfeller (#8) gjøre dette feltet svært utsatt» Uhellsutslipp fra deponert grovskutt stein?
  8. Opplysningene om et mulig gytefelt for kveite i influensområdet for gruveavfallet, krever ytterligere aktsomhet. Opplysningene bør verifiseres og legges til grunn for den videre behandlingen av innsigelsen.
    • HI's faglige råd: «Rapporter fra fiskere i Førdefjorden indikerer også aktive gytefelt for kveite i Førdefjorden, hvorav ett er i det indre fjordbassenget innenfor Ålasundet. Vi har ikke kunnet verifisere disse opplysningene, men hvis dette stemmer må kveita svømme gjennom dumpingområdet for å nå gytefeltet.» En udokumentert påstand fra fiskere. Se Oppsummering
  9. Kveitebestanden i Sør-Norge er på et svært lavt nivå, og alle gyte- og oppvekstområder bør tas vare på.
    • HI's faglige råd: «Kveitebestanden i Sørnorge er på et svært lavt nivå, og alle gyte og oppvekstområder bør tas vare på.» Lav kveitebestad sør for Stadt  skyldes overfiske . Se Oppsummering
  10. Det er nylig dokumentert en større ålegraseng i Redalsvika. Ålegras er beskyttet i henhold til Bernkonvensjonen. Dette bør det tas høyde for i den videre behandlingen av saken.
  11. I Førdefjorden foregår det både fiske etter brisling, sild og makrell med registrerte låssettingsplasser samt et rekefiske med et registrert reketrålfelt midt i deponeringsområdet.
    • HI's faglige råd: «Hele ytre del av Førdefjorden utgjør et stort rekefelt iflg. Fiskeridirektoratet, Region Vest. "Om lag 40% av rekefeltet vil bli brukt som deponi" (#21). Vi har sannsynliggjort at finfraksjonen vil dekke hele den ytre delen av Førdefjorden noe som betyr at tilnærmet hele rekefeltet vil ødelegges» FEIL
  12. Det er gitt i alt fem tillatelser til oppdrett av laks og torsk i deponeringsområdet.
  13. Det fins rødlistete arter av mange slag i fjorden, som uer, blålange og pigghå samt korallen sjøtre som er funnet rett utenfor Engebø.
    • HI's faglige råd: «Bunndyr og bunntilknyttede fisk, inkludert rødlistede og truede fiskearter, vil miste sitt leveområde i deponeringsområdet. I resten av fjorden vil den økte sedimenteringen redusere kvaliteten på bunnen og det bunnære området betydelig – avhengig av avstanden til utslippet.» FEIL
    • HI's faglige råd: «Sjøtre, Paragorgia arborea, vet vi finnes rett utenfor Engebø (dokumentert av Fiskeridirektoratets spørreundersøkelse av fiskere - fotobevis)» Fotobeviset mangler
  14. Ifølge HI fins sannsynligvis også korallen Lophelia i området.
    • HI's faglige råd: «I notatet vises det også til at det er vanskelig å vite om Lophelia finnes i det aktuelle fjordavsnittet som går fra Ålesundet og uvisst hvor langt utover i fjorden, men sannsynligvis til nærmeste terskel mellom Skjeljevikneset og Svanøy. Det er muligheter for at den kan vokse i skråningen opp mot terskelen på begge sider av Ålesundet eller på nes og utspring nede i fjorden.» Udokumentert påstand
  15. Grytelva og Redalselva som vil bli influert av gruvevirksomheten, er viktige oppvekstområder for ål. Her fins det også elvemusling.
  16. Førdefjorden er en nasjonal laksefjord.
    • HI's faglige råd: «Vandrende laks og smolt fra og til den nasjonale laksefjorden kan bli påvirket av sprengningene i Engebøfjellet og redusert vannkvalitet hvis partikkelskyene når overflatelagene på ugunstige tidspunkt.» FEIL
 

GÅ TIL DEL 3: TILLEGGSUTREDNING