25.04.2015 17:31
"Mange fjorder har grunne terskler med dypere basseng innenfor. I bassengene er det stagnerende dypvann, som kan bli helt råttent før det skiftes ut. Slike terskelfjorder er sårbare for økt sedimentasjon av organisk materiale, som kan skyldes eutrofiering. Med sedimentasjon av partikler følger ofte også ulike miljøgifter."
"I en elv vil vannet ofte være grumsete, dette er materialtransport av suspendert partikler. Suspensjon vil si stoffer som ikke er oppløst i vannet, men holder seg svevende på grunn av turbulente strømninger. Det er her snakk om organiske materialer som plankton, humus, planterester og torvmose. I vannet er det også små fragmenter av mineraler, i form av silt, leire, sand og grus, dette kalles for sedimenter. På grunn av erosjon og forvitring av fjell og løsmasser vil det være en konstant tilførsel av av slike partikler"
«
Materialer på nanoskalaen kan altså ikke forstås kun som fysiske objekter som oppfører seg forutsigbart. Snarere må de forstås i form av hvilke elektromagnetiske krefter de utøver.»
Førdefjorden er en terskelfjord med et sedimentasjonsbasseng innenfor terskelen. Typisk for sedimentasjonsbasseg i fjorder med rikelig tilgang av ferskvann fra elver er finmalte leirepartikler:
Kornstørrelse i bunnsedimentene i Førdefjorden idag:
Sedimentanalyser fra Førdefjorden viser at 68-92% av bunnsedimentene består av partikler som er < 63 µm, dvs. finpartikulært materiale bestående i all hovesak av silt, leire og nanopartikler.
Kornstørrelse i avgangen til sjødeponiet:
"
Utslip pskonsentrasjon: Med et utslipp på 100 tonn/år utgjør konsentrasjonen i utslippsrøret ca. 2 mg/L (0,011 tonn/time i et utslippsvolum på 5588 tonn/time). Forholdene ved utslippsstedet gir en rask fortynning av utslippet slik at konsentrasjonen 50 meter nedstrøms utslippet er 1/30 av konsentrasjonen i røret; dette tilsvarer 0,07 mg/L (70 µg/L). Videre fortynning innenfor det definerte deponiområdet vil raskt gi konsentrasjoner av TiO
2-nanopartikler på ng/L-nivå."
"Førdefjordens sediment er naturlig vist å inneholde om lag 4,5 g/kg Ti (0,75 % TiO2), hvor en stor andel av partiklene vil være i nanostørrelse (NIVA, 2007)."
"Hva slags type effekter, og konsekvensen av disse fra utslippene i Førdefjorden avhenger av konsentrasjonen som organismene utsettes for. Utslippet fra Engebø utsettes for en stor initiell fortynning, og konsentrasjonen av titandioksidpartikler i størrelsesfraksjonen <100 nm 50 m nedstrøms utslippet er ca. 70 µg/L. Dette er allerede lavere enn samtlige observerte effektnivåer for kjemisk fremstilte nanopartikler i laboratoriestudier."
"Sedimentene i Førdefjorden inneholder pr i dag naturlig høye konsentrasjoner av TiO2- partikler i nanostørrelse, og en naturlig oppvirvling og påfølgende strømtransport av disse må forventes å kunne påvirke organismer i vannsøylen ikke ulikt det som kan forventes for det tilførte gruveavfallet. Det synes basert på dette usannsynlig at utslipp av titandioksidpartikler i nanostørrelse vil gi effekter utover det allerede definerte arealbeslaget på 4,4 km2."
Det er beregnet at sedimentene i Førdefjorden i dag utgjør 7 km
3. Sjødeponiet på 140 km
3 utgjør ca. 1% av fjordvolumet. Fjordvolumet ber dermed 14000 km
3 og med en gjennomsnittlig vannhøyde på 150 m blir fjordarealet 93,3 km
2. Sedimentlaget i Førdefjorden i dag blir da 75 meter tykt dersom det fordeles jevnt over hele fjordarealet.
Tidligere sedimentprøver bekrefter også at sedimentene i all hovedsak (mer enn 90%) består av silt og leire dvs. partikler med kornstørrelse < 63 µm.
I avgangen til sjødeponiet vil ca. 10% være finpartikulært materiale med kornstørrelse < 40 µm. Det betyr at så lenge deponeringen pågår, vil den gjennomsnittlige kornstørrelsen i bunnsedimentene øke vesentlig.
