Påvirket bunnareal og sjøvannsvolum fra sjødeponi og oppdrettslokasjon

Oppdrettslokasjon:

Påvirkning på bunnfauna er påvist 1800 meter fra et oppdrettsanlegg, dvs. på bunnen.

Forutsatt at strømretningen skifter retning med jevne mellorom, gir dette et påvirket sjøbunnareal på 10,2 km². 

 

Strømningshastigheten er i de øvre vannlagene i snitt 8,4 cm/s mens det på 300 meters dyp i snitt er målt 3,95 cm/s. Dette betryr at en partikkel ved overflaten forflytter seg 2,1 ganger raskere enn en partikkel på bunnen. Man får et påvirket vannvolum som ser ut som en oppned kjeglestump (avkappet kjegle) med største sirkelareal i overflaten.

Volumet av kjeglestumpen blir 7,7 km³.

 

Det er 9 oppdrettslokasjoner i Førdefjorden.

 

Sjødeponi:

Sjødeponiet dekker (etter 50 år) 3,3 km² av sjøbunnen.

Utløpet på røret plasseres 20-30 (25) meter over bunnen og partikler kan stige opptil 40 meter over utslippspunktet.

Volumet av påvirket sjøvann fra sjødeponiet blir 0,21 km³.

 

Indre fjordbasseng:

Området ved tidligere Ankerløkken Verft som er forurenset er både land- og sjøområder. Området som ble undersøkt som problemområde i 2009 var fjordbassenget innerst i fjorden som ikke er dypere enn 20 meter. Dette området er på 60 000 m² og med gj.sn. fjorddybde på 11,4 meter får man et vannvolum på 684000 m³. Dette er sterkt forurenset område, kategori 3 fjord.

 

Det undersøkte området ved Ankerløkken dekker et bunnareal på 0,06 km² og et vannvolum på 0,0007 km³.

 

Oppsummering:

Oppdrett: 9 lokasjoner:

 

Sjødeponi: 1 lokasjon:

 

Sterkt forurenset indre basseng: undersøkt del < 20m dybde:

 

Sammenligning:

Oppdrettslokasjonene påvirker et areal som er 27,7 ganger større enn sjødeponiet og påvirker et vannvolum som er 323 ganger større.