Sjøresipienten ved Drag i Tysdal
En undersøkelse er utført av NIVA i 2011 av sjøresipienten ved Drag i Tysdal hvor Norwegian Crystallites AS har utslippstillatelse på kvartsavgang. Undersøkelsen er utført for et annet firma enn NOM, så det er vanskelig å påstå at dette er oppdragsforskning betalt av NOM. (derimot er oppdragsforskning noe havbruksnæringen er godt kjent med fra før).
"Kvartsråstoffet går til oppredningsfasen etter grovknusing og finknusing. I denne fasen føres råstoffet gjennom flere magnetseparasjonssteg og flotasjonssteg. Denne prosessen skiller ut de uønskede mineraler med et resultat som består av renset kvarts. Fra denne fasen pumpes mineralpartikler, fluorkiselsyre og flotasjonskjemikalier i ferskvann kontinuerlig ut i sjøresipienten på 30 meters dyp."
"Turbiditet brukes som et mål på hvor mye partikler det er i vannsøylen. Måleverdiene ligger for det meste under 1 FTU tilsvarende ca. 1 mg/l suspendert stoff, og dermed innenfor området for naturlige verdier i fjordvann."
* "Utslipp av avløpsvann på 30 m dyp har hyppige gjennomslag til overflaten på grunn av ferskvann i avløpsledningene og svak sjiktning i fjorden. Dette er ikke en optimal situasjon. Men sjøvannets bufferkapasitet og gode fortynningsforhold gjør at pH-verdiene i resipienten avviker lite fra normalen. Derfor er det ikke sannsynliggjort at dagens utslipp av syre på 30 m representerer et miljøproblem.
* Utslipp av flotasjonskjemikalier og modellering av influensområde viser at konsentrasjoner som potensielt kan gi giftvirkninger, begrenser seg til noen meter fra selve utslippet. På grunn av ufullstendig dokumentasjon av toksisitet overfor relevante marine organsimer anbefales det at det gjøres en standard økotoks-test på avløpsvannet.
* Et utslipp av ca. 11.000 tonn kvartsavgang pr. år sedimenterer i henhold til modelleringen innenfor en radius på 1000 m fra utslippspunktet. Forutsatt at avgangen sedimenterer i en vifte utenfor utslippet vil det primære influensområdet hvor avgang påvirker sjøbunnen begrense seg til ca. 1,5 mill m2. I dette området vil det gjennomsnittlig avsettes ca. 4 mm avgang pr. år. Ettersom dette er en beskjeden nedslamming, og det faktum at det dreier seg om kvarts som er et naturlig bergartsmineral, er det vanskelig å se at dette representerer et reelt miljøproblem."
90 % av kvartspartiklene er større enn 6 um og 50 % er >~ 30 um.
"Beregninger med Visual Plumes har også blitt gjort for høy strømhastighet på 10 cm/s. Resultatene fra oppredningsfasen (utslipp i ledning 2) i Figur 12 og Figur 13 med denne strømhastigheten viser at det fortynnede utslippet i dette tilfellet ikke når opp til overflaten (når opp til 7 meter dyp) – heller ikke for de tilfellene med svak sjiktning - samtidig som fortynningen er mye sterkere. Innlagringen av avløpsvannet skjer mellom 20 m og 60 m fra utslippet for tilfellene med sterk sjiktning, hvor fortynningen varierer mellom 500x til 5000x ved denne avstanden. Ved dyp innlagring vil det være en mindre fortynning enn når det fortynnede utslippet når opp til overflaten. Ved 400 m avstand fra utslippet er fortynningen oppe i 1000x til 7500x som er opp mot 3x større fortynning enn ved strømforhold på 2 cm/s."
"Den årlige sedimentasjonsraten i norske fjorder som ikke er påvirket av store elver eller breer er i størrelsesorden 2-4 mm/år (Syvitski et al., 1987)."
"De lave konsentrasjonene av partikler i vannmassen i ved Drag kan delvis forklares med at bakgrunnsnivået er lavt (< 0,5 mg/L), som følge av at det er lite elvetilførsler av slam. Når konsentrasjonen av partikler er så lave relativt nært utslippet må det skyldes en kombinasjon av rask fortynning og rask sedimentasjon av avgangen."
"Kornfordelingen av avgangen viser at 90 % av avgangen er finere enn sand og at så mye som 35 % er finere enn 20 um, som ofte defineres som den finfraksjonen som kan spres langt. Denne finfraksjonen er også den fraksjonen som eventuelt kan flokkulere i sjøvann. Ved flokkulering danner små partikler store fnokk som sedimenterer 10-100 ganger raskere enn enkeltpartiklene (Syvitski et al., 2006)."
Problemstillingen i Førdefjorden er utelukkene fremprovosert av havbruksnæringen, som miljøfantaster utnytter for hva det er verdt. Igjen ser man eksempler på at havekspertene har latt være å nevne forhold av reell betydning.
