Økosystem
Publisert: 2016-04-21 Sist oppdatert: 2016-05-15
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 2:«Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.»
Skroll nedover til 12.01.2012 (kronologisk oversikt)
| FAGLIGE RÅD OG INNSPILL FRA HI, KRONOLOGISK | KOMMENTARER TIL FAGLIGE RÅD OG INNSPILL |
|
2009-02-19: Reguleringsplan med KU for utvinning av rutil i Engebøfjellet ble oversendt 19.02.2009
|
|
| Fosså sier: «Så å si alt liv på og ved bunnen vil forsvinne. Steinstøvet vil drepe alt som lever på og ved bunnen og påvirke hele økosystemet.» 2009-06-04 [Fosså/Dagbladet] Denne fjorden skal fylles av støv |
|
|
Problemstilling 4. Hva er de biologiske og økologiske konsekvensene av sjødeponeringen?
HI sier:
«HI hevder at nær utslippspunktet hvor det stadig tilføres ny avgang vil bunndyr utraderes og bunnfisk vil miste sitt habitat så lenge deponeringen foregår. Effekten vil avta med avstanden fra utslippet. I deponiområdet vil bunndyrfaunaen forsvinne, bunnfisk og mange typer krepsdyr miste sitt leveområde. Oppsummert betyr det at økosystemets struktur og funksjon endres og det mister sin integritet. Det ble vist til flere rødlistede fiskearter som kan bli berørt og blant annet rekefelt som forsvinner. HI sier at graden av påvirkning er vanskelig å forutsi (avhengig bl.a av tettheten av partikkelskyer og grad av nedslamming). Sjødeponering vil også ha negative effekter på dypvannsfisk som spiser organismer som lever på bunnen. Dette gjelder en rekke arter slik som skolest, spisskate, blålange, brosme, breiflabb og pigghå. HI trakk også frem vannforskriften, som spesielt relevant i vurderingen av saken.»
|
DNV sier:
«DNV hevder at det vil være negative effekter i den aktive delen av deponiet. Erfaringer viser at det er betydelige effekter 100-200 m fra utslippspunktet, og at hvis utslippet flyttes, vil bunnfauna etablere seg raskt i de områdene som ikke lenger er i nærsonen til utslippet. De negative effektene er derfor temporære. Erfaringene viser at det tar bare noen år etter at deponeringen avsluttes til at bunnfauna er etablert.»
«DNV bygger sine argumenter på erfaringer fra mange års overvåking av sjødeponering ved Titania og Hustadmarmor i Frænfjorden.»
2010-03-01 [S:ft] Møte – avklaringar/kunnskap rundt deponering ved Nordic Minings planlagte prosjekt i Engebøfjellet |
| 2010-09-10: Fiskeridirektoratet region vest reiser innsigelse mot KU den 10.09.2010 | |
| 2011-05-12: Reguleringsplan for Engebø ble godkjent av Naustdal kommune og Askvoll kommuner | |
| HI's faglige råd: «Hovedkonklusjonen er at konsekvensutredningen med underlagsrapportene har vurdert mange viktige og relevante effekter av gruvevirksomhet og fjorddeponi på økosystemet og dets forskjellige arter. Vi har imidlertid vist at det er vesentlige mangler i dokumentasjonen av gruveavfallets skjebne i fjorden og således tolkningen av økologiske effekter. Videre har vi til dels helt andre vurderinger av effekten av de planlagte inngrepene på en rekke fiskearter og økosystemet som helhet.»
Fiskeridirektoratet sin innstilling pkt 2:
«Vår forvaltning må skje på et best mulig faglig grunnlag med vekt på føre- var prinsippet og en økosystembasert tilnærming. I forvaltningen av store utslippssaker, må det tas hensyn til marint miljø, gyte- og oppvekstområder, fiskeområder, akvakulturområder, mattrygghet og sjømatnæring.»
2012-01-12 [FD] Reguleringsplan for utvinning av rutil i engebøfjellet - innstilling fra Fiskeridirektoratet
Kommentar:
Mer enn 2 år etter at de uriktige rådene er dementert og tilbakevist, benytter allikevel Fiskeridirektoratet disse som grunnlag for å opprettholde innsigelsen til regionsavdelingen - selv om Fiskeridirektoratet innledningsvis i innstillingen gjør et poeng av at det er viktig med korrekt underlag for å fatte en beslutning:
«Som offentlig etat er vi opptatt av at slike saker skal være tilstrekkelig opplyst for at de politiske vedtak som til slutt gjøres, skal skje på best mulige grunnlag.»
|
Kommentar: De påståtte manglene har i stor grad vært basert på feilberegninger utført av gruveteamet selv og disse har i tur og orden blitt tilbakevist. |
| 2013-03-13: KMD ber Klif og DN om å komme med en uttalelse angående innsigelsen 31.01.2012. Basert på svar fra Klif 19.03.2012 og DN 16.03.2012 krever KMD ytterligere opplysninger 13.03.2013 | |
|
HI sier:
«For å kunne vurdere de negative effektene på fjordens økosystem er det derfor helt nødvendig at partikkelspredning og sedimentering modelleres for absolutt hele utslippsperioden.»
|
|
|
Hva mangler i denne saken for at den etter deres oppfatning skal være tilstrekkelig utredet?
Fosså sier:
«Som jeg prøvde å presisere i brevet til Miljødirektoratet mener vi at dette ikke er bærekraftig bruk av fjorden. Vi trenger ikke utrede mer for å konkludere med det, vi vet nok. Å ødelegge økosystemet i en fjord er ikke bærekraftig bruk, sier Fosså og viser til gytefelt som overlapper med deponiet, og at fjorden er nasjonal laksefjord.»
|
|
| 2015-04-17: Reguleringsplan med KU for mineralutvinning i Engebø godkjent av KMD 17.04.2015 | |
