HI sine kommentarer til tilleggsundersøkelsene for Engebøprosjektet

• Strømmodellen som er brukt viser i liten grad potensialet for spredning

Strømmodellen er tilfredsstillende, ref. konklusjonen til miljødirektoratet 04.11:

"Vi vurderer tilleggsundersøkelsene knyttet til målinger av strøm og hydrografi som dekkende og gode. Målingene dekker de områder og tidsrom som var planlagt i undersøkelsesprogrammet. Målingene gir derfor også et godt grunnlag for å vurdere strømmodellen. Det fremkommer ingen diskusjon i rapporten om korte enkeltepisoder med høyere strømhastighet (se vedlegg til hovedrapport) kan ha noen effekt på partikkelspredning."

• Med de nye mengdene av Magnafloc 155 som foreslås, blir konsentrasjonen av akrylamid (kreftfremkallende stoff) i utslippet økt og avstanden til grenseverdiene betydelig redusert

Konsentrasjonen er innenfor tillatt grenseverdi. Kommentar uten substans.

• Rapporten konkluderer at videoen viser en fauna med få arter og individer. Denne konklusjonen stemmer ikke overens med den foreliggende dokumentasjonen. Faunaen er derimot typisk for en frisk og upåvirket fjord med minst normale tettheter av store bunndyr

Status Førdefjorden: Indre, midtre, Ytre. En rapport fra 2013 viser at ved lave strømhastighet ved bunnen målt i 2008 (side 42 og 43), er forholdene fra meget svak til moderat, noe som indikerer dårlig utskiftning av vann og dermed liten oksygentilførsel til normale forhold med rolig strøm. Målt middelstrøm ligger i området meget svak til moderat.

Uttalelse fra miljødirektoratet 28.11.14:

"Det er likevel grunn til å tro at det er liten sannsynlighet at dette medfører at forvaltningsmålet i naturmangfoldloven paragraf 5 ikke nås for disse artene."

• Metoden til å undersøke ål er helt feilaktig og kan ikke gi svar på om det kan finnes modnende ål (blankål) i det påtenkte deponiet

Dekkes av punktet ovenfor.

• Rapporten kommer ikke med nye opplysninger som rokker ved usikkerhet om torsk på vandring inn til gytefeltene kunne skremmes vekk av partikler og sprengninger

Dekkes av punktet ovenfor.

• Det ble benyttet feil metodikk i forsøket på å påvise torsk på gytevandring. Både tidspunktet på året, garntypene samt stedene og måten de ble satt var uegnet til å undersøke gytevandring for torsk

Dekkes av punktet ovenfor.

• Det er en rekke feil og mangler med observasjonene fra videoene som for eksempel feil artsbestemmelser og manglende registreringer av fisk som faktisk er tilstede på videoene. Et spesielt tilfelle er feilbestemmelsene av flere «Langer» som alle skal være blålange. Blålange er i følge Artsdatabanken rødlistet i 2010 som sterkt truet med koden EN.

Dekkes av punktet ovenfor. (merkelig at begrepet "store mengder" ikke er brukt, det er tross alt snakk om hele 4 stk blålanger.)

• DNV GL -rapporten konkluderer at ”Resultatene indikerer ingen viktige gytefelt for torsk i deponiområdet i prøvetakingsperioden”. Dette er som ventet da prøvetakingen foregikk for sent på året

Dekkes av punktet ovenfor.

• Havforskningsinstituttet har tidligere vist at det i 2010 og 2011 var betydelig gyting av torsk både i Redalsvika og Gjelsvika

Dekkes av punktet ovenfor. HI sin oppfatning av begrepene "betydelig", svært høye" og "store mengder" oppfattes som villedende. Ref. antall potensielle blålangeegg, se nedenfor.

• Havforskningsinstituttets undersøkelser i 2014 bekrefter og forsterker resultatene fra 2010 og 2011. I og rundt det mulige gruvedeponiet, og spesielt på Redals- og Liavika, er det funnet en av de høyeste konsentrasjonene av torskeegg i Sogn og Fjordane. Også i Gjelsvika, rett vest for deponiet, ble det funnet svært høye konsentrasjoner av torskeegg

Dekkes av punktet ovenfor. HI sin oppfatning av begrepene "betydelig", svært høye" og "store mengder" oppfattes som villedende. Ref. antall potensielle blålangeegg, se nedenfor.

• Førdefjorden er også et viktig gyteområde for sandflyndre, brosme, gapeflyndre og skrubbe

Dekkes av punktet ovenfor.

• Det er registrert store mengder langeegg vest for Engebøneset. Halvparten av langene fanget i en undersøkelse i 2008 var blålange. På videofilmene fra det planlagte deponiområdet ble det registrert unge individer av blålange. Dette kan tyde på at det er blålange som gyter her. Det vil i tilfelle bli historiens første påviste gytefelt for den sterkt truede og rødlistede blålangen. Det må imidlertid genetisk prøvetaking av eggene for å konstatere om eggene er fra vanlig lange eller blålange

Dekkes av punktet ovenfor. HI sin oppfatning av begrepene "betydelig", svært høye" og "store mengder" oppfattes som villedende. 1 stk gyteklar blålange legger opptil 60 millioner egg. Her ble det funnet 298 langeegg.

• Havforskningsinstituttet vil anbefale at de foreslåtte grenseverdiene for fisk justeres både i henhold til føre-var-prinsippet og eksisterende litteratur på marin fisk. Tre forhold må vurderes; (1) at prosjektet dreier seg om industriskapte partikler av en type hvis effekter på livet i sjøen ikke er undersøkte, at det (2) må legges inn sikkerhetsmarginer basert på føre-varprinsippet, og at det (3) må foretas en vurdering på økosystemnivå

Urelevant